Midtsommernatt med storørret og sprit av Tiriltunge
Lørdagskveld, godvær og en liten bris fra øst. Det kribler i kroppen etter å komme seg til fjells. Det har ikke blitt mange turer i det siste. Med flytting og ny jobb har dagene gått fort. Litt senere ligger jeg i lyngen og puster ut etter en times tur med stigning. Godt og kjenne brisen i det lille som er igjen av hår på toppen. Bare noen irriterende fluer forstyrrer stillheten. Jeg føler meg hjemme…
Av . Publisert . Sist oppdatert
Tirilltunge - en av mine favorittplanter (og god som drink-ekstrakt)
Sitter som vanlig og betrakter vannet, men det som fasinerer meg er den gule tua med den vakre blomsten tiriltunge eller Maria gullsko som mange kaller den. Jeg har alltid hatt sansen for tiriltunge der den lyser opp i de ellers så karrige forholdene. Vil du sprite opp hverdagen med noe kortreist har du denne oppskriften på brennevin. Plukk en anselig mengde tiriltungeblomster (gule) og dekk dem med 40 % sprit i et glass og tett til. Trekketid 4 dager. Tilbakemeldinger på denne mottas med takk.
Jeg har med to stenger, en for mark og dupp og på den andre fester jeg en 16 grams møresild.
Det kribler godt i kroppen før jeg tar det første kastet, sjekker knuten en siste gang, jeg har nytt firelinesnøre men med fortom av nylon. Tenkte og avfiske den ene siden av vannet med slukstanga før jeg prøver marken. Avfisker hele kaste radiusen min før jeg forflytter meg en tretti meter videre. De første to kastene går alltid langs land, særlig nå på kvelden og frem morgenen går det ofte storørret helt inn med land. Etter en halvtime har jeg avfisket over halvparten av den ene siden uten at jeg har sett vak eller hatt napp.
Jeg forflytter meg til en liten odde og kaster møresilda bortover langs land, noen sekunder senere bobler det av adrenalin i kroppen. Kjenner med en gang at her er det storfisk, bremsen justeres slik at den får mulighet til å rase litt ut, sveiver hele tida selv om at det ikke kommer så mye snøre inn. Jeg må unngå at det blir noe slakke på snøret. Jeg beveger meg en timeter bortover til en bra landingsplass, og for en følelse det er når venstre hånd har et sikkert grep i gjelleåpningen, Jeg springer et godt stykke opp fra vannet før jeg triumferende kaster meg ned i lyngen med ørreten. For en ørret, her snakker vi k- faktor. Triumferende mms-er blir sendt rundt til brødre og fiske kompiser. Gleden over årets første rugg er stor, så jeg blir liggende og leve i lyngen en stund.
Midtsommernatta ga maksimal uttelling
Jeg bestemmer meg for å avslutte fisket nå, å gå ned til vannet og begynne å kaste igjen vil bli en nedtur. Turen ned fra fjellet går som en drøm og vell hjemme stopper vekta på 2,2 kg. For et vann og for en fisk. I hvilket vann den er tatt får bli min hemmelighet.
En overlykkelig artikkelforfatter kan vende nesa hjemover
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
