En solskinnshistorie fra Femundsmarka

Bjørn Berg Børresen i nydelig innpakning

Som vanlig ble det ikke så mange dager som vi hadde håpet på, og til slutt stod vi igjen med en svipptur til Femundsmarka. Men tur er bedre enn ingen tur, noe som ble mottoet for tre matmonser uten noen fiskemaratoner med på laget. Fiskemaratoneren har fått nedover-ski på hjernen, noe som dessverre ser ut til å være en kronisk langtidsskade.

En av oss tok mottoet vel bokstavelig. Christian gikk i studio i Trondheim kvelden før avreise og spilte inn en demo av en selvskreven låt. Med rocka toner fra mobilen, satte teksten seg på minne som en hvilken som helst Grand Prix-låt: ”…routine is a crime…” Fint budskap det, når det fører til en tur til Femundsmarka. Jeg hilser låta velkommen. Jeg trekker tilbake mitt umiddelbare utsagn om at dette måtte være en altfor tidlig 50-årskrise.

I fjor møtte vi steinura - i år, nydelige skiforhold sent i april.

Idet vi skled ubesværlig over Store Vonsjøen i strålende solskinn, med en pulk hengende bak som visstnok skulle være tung, nynnet vi til Christians kommende hitlåt. I hvert fall ble den en hit i Femundsmarka. Vi fikk god tid til å nynne, fisken beit dårlig, men hva gjør vel det når sola skinner og stavtakene er lette. Solbrent ble jeg også. Først på kinnene, så øreflippene, og hadde jeg vært så dum å kaste skjorta, hadde jeg vel blitt rød helt ned til bikini-linja også (neida, det var selvfølgelig bare for å være morsom, jeg går ikke i bikini…på tur).

Endelig ved base camp. En alkis-pils kan med god grunn åpnes

Fantastiske forhold. Å sitte/ligge på et underlag i pulken er bare luksus i slikt vær

Morten Resell er fornøyd ute på isen

Christian aner fred og ingen fare

Her skjer det noe

Fisk er nå fisk - og når det biter er det alltid spennende på de små stenger 

Ikke alltid at "holde-foran-kroppen" trikset klarer å overbevise

Morten har en forkjærlighet for å gå berserk på Konsum på våre turer via Sverige. Det fikk han ikke sjansen til denne gangen, men mat hadde vi. Jeg refererer lista over vår femretters middag andre dagen (til 3 matmonser):

- Fire smårøyer innsurret i bacon
- En halv pakke koteletter med dertil tilbehør: ketchup, sennep og løk.
- 11 koteletter! (og vi klarte faktisk å spise 10 av dem)
- 1 real turmat (var ikke helt mett, nei, og hadde så lyst på ei gryte med tyttebær)
- 1 pose potetgull, stor pose

Fersk smårøye surret i bacon

Ja, man kan bli sulten på isfiske, særlig når bettet er tregt. Det er godt at pulken rommer 140 liter. Og vi har to av dem. Det gav litt plass for varer til tørste ganer også.

Himmelen lover ny soldag i morgen

Morrasfiske? Tja, det begynner vel ved 10-tiden det ifølge Christian og Morten. Nå hjalp det ikke så mye på fisket å stå opp kl. 06.00 heller, selv om undertegnede kunne kvittere med største fisk. Det var dessverre ingen prestasjon, kotelettene veide mer enn snittstørrelsen denne gangen. Jaja, sånn kan det være…

Alle isfiskeres våte drøm - røya

Vi fikk høre på Grøvelsjøen at vi hadde fått det fineste været som hadde vært i hele vinter. Etter endt fiskeøkt, eller var det soling på isen, snek etter hvert månen seg over åsen foran bålet. Hver eneste kveld. Gode og mette tok vi imot varmen fra bålet, utvekslet erfaringer om mye og mangt, og lot månen gli langt over nattehimmelen før siste stokk ble hivd på bålet. Noen ganger er villmarkslivet enkelt, også i en hardt prøvet og småskadet lavvo. Det er etter noen vinterstormer man slutter å klage på dårlig fiske, og heller priser solen om dagen og månen om kvelden. Ja, faktisk ble kveldene de beste. Solbrente øreflipper fikk ro fra solen, og jeg kunne telle fire stjerneskudd på noen få minutter. Nei, ønskene mine ble ikke innfridd, jeg fikk ikke fire kilosrøyer dagen derpå. Men kanskje de innfris neste år? Den som lever villmarkslivet får se. ”Routine is a crime.”

Kveldsstemning ved lavvoen.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.