Filmen Tørrfluelandet 3. Intervju med guiden i Tya og Nea

Ole Berggård. Sannsynligvis den fremste eksperten på fluefiske i elvene Tya og Nea

Kommer filmen på tv?
Hele Tørrfluelandet- serien kommer i noe som jeg tror blir 8 stk halvtimesekvenser som sendes på TVNorge i 2008

Hva er den største fisken du har vært med å tatt på tørrflue i Nea/Tya?
4,3 kg på tørrflue i Nea. Det var stort. Største fisken under innspillingen var vel i underkant av 3 kilo, men vi fikk mange fisker over 1,5 kilo.

En nydelig storørret fra et hemmelig sted i Nea/Tya. Foto: Ole Kristian Berggård

Etter å ha fisket med Lars Lenth, vil du si han går for å være én av Norges 10 beste fluefiskere, slik den beskjedne mannen selv har proklamert?
Ja det er han nok. De er veldig dyktige til å få fisk så det vil jeg nok helt klart si. Sannsynligvis høyere enn topp 10 også. Både Lars Lenth og Andreas Fismen har holdt på lenge og de har opp imot 90 fiskedager i året med flue. Det er klart det gir resultater. Motsatt av det folk tror er de veldig lite utstyrsfriker. Filmen har på den måten litt demonstrativt anti-utstyrsfokus der de tester gammelt utstyr for å bevise at det fremdeles duger. De har holdt på så lenge at de vet at det er fiskerne og ikke utstyret som avgjør. Til alle vordende fluefiskere vil jeg derfor si: Ingen grunn til å onanere for mye over dyrt utstyr. Men godt utstyr er viktig og enda viktigere er fiskeren.

Hvilket forhold har du til å markedsføre dine barndoms fiskesteder for alle Norges sportsfiskere?
Det må jeg innrømme å ha et blandet forhold til. En demo av Tørrfluelandet 3 og de fantastiske fiskeforholdene i Nea/Tya har allerede blitt presentert ulike steder før sesongen 2007 startet. Og ryktene om de fantastiske filmklippene fra 2006 har pågått en stund på diverse nettsteder som blant annet fjellogfiske. Synes likevel det ble verre enn antatt å se områdene bli invadert av ihuga sportsfiskere nå i sommer.

Ja har du merket noen forskjell på elva?
Sammen med en kjenning har jeg i en 6 - 7 år drevet med fisketelling i Tya på høsten. Her er elva liten og vi kjenner en del strekk med gode stamplasser. Undersøkelsen foregår ved at vi med dykkeutstyr driver nedover elva og observerer fisk. Et strekk har vi vanligvis telt ca 60 - 70 stor fisk over kiloen. I år var denne tellingen nede på 12. I tillegg så vi i år en del småfisk stå på de typiske stamstedene til den store fisken.

Så nå er godfisket slutt?
Nei det tror jeg ikke, men Tya har ingen magasiner å hente stor fisk fra slik som Nea kan gjøre det fra Selbusjøen. Det gjør derfor elva mer sårbar for uvettig forvaltning. Tidligere har også garnfiske vært vanlig i de 2 små elvevannene langs Tya, men grunneiere ser nå også nytten av å begrense dette. I forkant av filmingen var jeg også i dialog med grunneiere og advarte mot et helt åpent fiske i Tya. Folk som besøker Tya vil ikke primært være interessert i å dra opp mye fisk til matauk. De ønsker fortrinnsvis å få kontakt med stor fisk på tørrflue, ta noen bilder med øyne og kamera og gjerne sette ut igjen fisken dersom forvaltningen krever det. Etter hvert må jeg si vi har fått en meget god og konstruktiv dialog med grunneierne. De ser det samme som oss. Både verdiene og viktigheten av å bevare stammen med storfisk. Selv har jeg med kamerater gjennom alle år tatt opp småfisk og satt ut igjen storfisk. Dette har gitt gode resultater. Men dersom storfisken tas ut helt vil det ta mange år før elven igjen blir i toppklasse som tidligere. Oppfordrer derfor alle til å bruke hodet under lystfiske i alle Norges vassdrag. For å verne om storfisken i elva er fra sesongen 2008 noen deler tatt ut fra det allmenne fiskekortsalget. Disse områdene vil bli forvaltet av oss i Tya flyfishing AS der fisket vil bli organisert på en forsvarlig måte. Målet er at elva skal bevare sin stamme med storfisk. Det er utelukkende derfor den er så attraktiv for sportsfiskere verden rundt. Håper derfor for en viss forståelse for at dette fisket er blitt eksklusivt.

For Nea nedstrøms Gresslidammen er jeg ikke bekymret da dette er en mer robust strekning. Selbusjøen er en god rekrutteringsarena som kan ale opp stor fisk uavhengig av tilstanden i elva. Mens Tya er tilgjengelig overalt for tørrflue, er Nea større og dermed er det lengre kastehold til en del gromplasser. Nea har enkelte meget bra steder der det er ekstremt stor fisk, men har også partier der det er langt mellom storfisken. Med grunneierne i Nea er vi forøvrig nå inne i en god dialog der andre begrensninger for fiske kan settes iverk. Viktig er å enes om kunnskap for et langsiktig fiske av bra kvalitet. Over hele landet er dette en utfordring. En elv har ofte mange interessenter og mange eiere med ulikt syn. Det viktiger er å bevare kvaliteten for de mange interessene. Og fiske etter ørret kan og er en ekslusiv ressurs med stor fremtid ved riktig forvaltning. Det er det flere og flere som ser viktigheten av.

Nydelig ørret i god kondisjon fra Nea.  Foto: Ole Kristian Berggård

Filmen heter Tørrfluelandet - men er Norge et tørrflueland? Hvor ofte er det gode forhold til tørrflue i for eksempel Tya/Nea, og fanger tørrflue den største fisken?
Ja jeg vil påstå at Norge er et tørrflueland. Problemet her er forvaltningen. Ørretfiske er ikke historisk sett på som en ressurs, og alt for mange elver har bestand av små ørret som dominerer uten at grunneiere, fiskere eller forvaltningen gjør riktige tiltak. I Norge har man kort vekstsesong men veldig næringsrike elver. Man har også ekstremt mange elver. I Tya og Nea varer høysesongen for tørrflue fra ca 10 juni om man er heldig og til midten av juli. Det er kort tid. Men husk at antallet vårfluer og døgnfluer er stort i Norge. Det gjør Norge til et meget attraktivt tørrflueland. Husk at i England der ørretinteressen er størst fiskes det stort sett på oppdrettsfisk (elver, dammer med utsatt fisk). I New Zealand og Kola som kanskje har kommersialisert ørretfisket mest med en enorm omsetning, der er det ikke mye tørrflue. Men mest streamere og våtfluer. Dersom bare forvaltningen skjerpes her har vi et drømmeland med vel så stort potensiale som NZ.

Legg merke til ørreten som går i været. Snøret henger igjen i strømmen litt nedenfor. Foto: Ole Kristian Berggård

Hva er "godflua" i Tya/Nea?
Jeg binder fluene selv og favoritten er en fallskjermflue i størrelse 16 med grålig kropp. Tydelig halefjær, horisontalt Hackel (da det er kjennetegnet på en fallskjermflue) og et markert brystparti (torax). Hackel er av vanlig hanenakke (fjær) i brunt eller grizly (ikke så viktig). Vinge av CDC i farge lys grå/hvit så den vises godt på vannet. Halefjær av hackelfiber/fjærfiber noe mørkere for å tydeliggjøre at det er en hale. Lengde på halen ca 2/3 del av kroppens lengde. En liten men ekstremt god flue. Bruker også å gi bort noen fluer til fiskekompiser og personer som bruker meg som guide.

Hvor mange forskjellige fluemønstre bruker du i løpet av et år?
6 - 8 ulike og i tillegg variere noe med størrelsen

Er imitasjonsfiske mest forlokkende for fisken eller fiskeren? Bruker du mange imitasjonsfluer, eller noen få universalfluer?
Imitasjonsfiske er forlokkende for både fisk og fisker men kun inntil en viss grad. Først og fremst er størrelse og form viktig. Farge er mindre viktig. Og viktigst av alt er hvordan flua presenteres. Mange av de første fluene jeg laget er fremdeles de beste. De er bustete og ser ikke akkurat fine ut. Men de fisker svært godt. Å binde fluer til praktisk fiske er egentlig ikke alt for vanskelig. Etter en 20 - 30 fluer begynner ting å gå litt fortere og man får ting litt i blodet. Å bruke en time på en flue ser jeg ikke poenget i, men for fiskerens øyne kan jo en fin flue likevel gi gode følelser.

Når du får mye fisk, bytter du flue da?
Ja og nei. Jeg har ofte testet fisken ved å kaste ut ulike objekter oppstrøms vakende fisk. Har sett fisk som har tatt både bjørkekvist og bjørkeblader. Ørreten er stort sett interessert i alt som flyter forbi på riktig måte. Og noen triggere gjør at tilslaget kommer. Også på fisk som hugger kan jeg se om flua er den rette. Et usikkert tilslag viser at noe ikke er helt rett. Jeg prøver da å endre små detaljer.

Hvor ofte opplever du at fisken er selektiv i løpet av en sesong?
Av og til hele tiden eller totalt uten selektivitet. Ingen fasit her. Tror også fiskepresset i et område kan avgjøre hvor kresen fisken er. Mye fiskere vil nok påvirke fisken noe.

Hva er det viktigste for en som vil ha fisk på flue?
Først og fremst tålmodighet. Man må ikke stresse og bruke god tid for å først finne fisken og deretter komme i god kasteposisjon. Kast aldri på fisk fra for lang avstand. Prøv å kom deg nærmest mulig. Prøv å presenter flua riktig uten striping og på rett sted. Ikke la flua og snøre være innenfor synsfeltet til fisken når det treffer vannet. Det kan skremme. La det heller flyte inn i synsfeltet etter landingen. Alle bevegelser skal skje så rolig som mulig og du skal alltid kunne få flere muligheter på fisken før den blir redd. Altså rolig nok til å få sjansen til å prøve flere kast og flere varianter av flue mm.

Får man de største fiskene på tørrflue?
Nei de får man nok på garn. Og det er mye av grunnen til at mange elver i Norge sliter med små fisk. Storfisk er på et eller annet tidspunkt tatt med garn eller andre redskaper. Tror tørrflue er best på fisk mellom 2 - 4 kilo og det kan vel tas opp til 6 - 7 kilo. Over det er vel fiskeimitasjoner som sluk eller woblere eller streamere best. Vet det er tatt ørret på 6 kilo på streamer i Nea og en Svenske tok en på mark på 5,5 kilo ved Hestspranget. På senhøsten da de største fiskene drar seg opp fra Selbusjøen er jo tørrfluefisket over. Men da tror jeg nok at fisk på helt opp til 13- 14 kilo kan finnes i Nea. Pga lite kultur for f.eks. dypvannsdorging i regionen er lite storfisk dokumentert i Selbusjøen. Men at de er der er helt sikkert.

Klassisk ørretmotiv.  Foto: Ole Kristian Berggård

Hva er en god fluefisker? Hva skal en god fluefisker beherske?
Å trene kasting og ulike kasteteknikker er nok ganske viktig. Alle må gjennom denne prosessen. Teknikk på kasting er viktig for å kunne gjøre ting rett i de kritiske øyeblikkene og det å kunne rolig kaste flere ganger i forsøket på hver fisk.

Etter å ha bidratt til både Tørrfluelandet 3, Serbisk TV og Svensk TV4 ved fiske i Nea og Tya? Skal man tro alt man ser på film?
Nei ikke alltid. Men alle som f.eks ser tørrfluelandet vil jo umiddelbart oppfatte Lars, Andreas og Bård som gode fiskere. Men en film skal alltid kunne presentere spenning og opplevelser for seere i stua. Noe klipping er derfor viktig for å kunne vise situasjoner fra flere vinkler. Oppbygging av spenning etc kan jo også gjøres på ulike måter med kommentarer og klipping på film.

Ole Kristian Berggård med fluestangen i sin barndoms elv Tya. Fra innspillingen av "Fiske i Norge" med Serbisk TV

Noen fakta om Tya og Nea:
Fiskekort handles ved turistkontorene i kommunene Selbu og Tydal. For en ekstra vellykket fiskeopplevelse kan Ole Kristian Berggård kontaktes ved Tya Flyfishing AS. De tilbyr også guiding i andre områder for ørretfiske, men har som nevnt over fra og med sesongen 2008 sikret seg enerett på fiske i enkelte soner i Tya. Dette for å kunne være sikker på forvaltningen av elva og i tillegg kunne tilby et eksklusivt fiske.

Hele vassdraget byr på ørret, røye, lake og sannsynligvis ørekyte. Tya har sin kilde fra Stuggusjøen øverst i Tydal kommune. Herfra finnes gode fluefiskestrekk i elv som sammen med 2 små elvesjøer strekker seg nesten 15 kilometer ned til den møter Nea lenger nede. Derfra følger nye 10 kilometer med gode fiskeplasser helt til Gresslidammen. Nedenfor denne finnes 30 kilometer med mer eller mindre fiskbar elv før den renner ut i Selbusjøen. Stor fisk i Tya er tilgjengelig hele veien med tørrflue. I Nea som naturlig nok er noe større er ikke alle storfisksteder tilgjengelige, og noen partier er mindre attraktive. Selbusjøen har god bestand av ørret, røye og en del gjedde. Nedstrøms den 30 kilometer lange Selbusjøen starter Nidelva med cirka 20 kilometer mer eller mindre godt ørretfiske (mye fin fisk her også) før en 8 kilometer lang lakseførende strekning ender i sjøen ved Trondheim Sentrum. Hele dette elvesystemet er sterkt utbygd med vannkraft som forsyner mer enn hele Trondheim by med elektrisitet. Utbyggingen av vannkraft har redusert flomfare i Selbu, gitt store inntekter til stat og kommuner, men selvsagt også påvirket forholdene for fisk og fiske i elvene noe. Noen tiltak for estetikk og fisk er gjort og fokuset på miljø vil nok øke ytterligere i fremtiden. Det oppleves en stor vilje fra grunneiere, regulanter, kommune og fiskere å få til en best mulig forvaltning av vassdraget fremover. Men det er mange hensyn å ta. Hytteeiere i Tydal og Selbu, turisttrafikk på Selbusjøen, vannkraftproduksjon, flomutsatte gårder ved utløpet av Nea, Badegjester og campingturister, fisk, fiskere, lokalbefolkning og turgåere skal alle bruke vassdraget til rekreasjon og næring. For tiltak knyttet til fiskeforhold i vassdrag som ikke har laks og sjøørret er det Fylkesmannens miljøavdeling som bestemmer på vegne av Direktoratet for Naturforvaltning.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.