Er det slik museører ser ut (slik at fiskesesongen kan begynne)? "Når bladene på bjørka er som museører - da biter fisken"

Denne søndagen i mai skulle vise seg og bli en herlig dag. Været her ute ved Trøndelagskysten har ikke vært så alt for bra denne våren, men i dag titter sola frem i store perioder mellom regnbygene. Mens museørene på bjørka lover godt er det en og annen snøflekk og istapp som ikke gjør det. Det blir spennende å se når jeg kommer lenger opp i terrenget.


Om du viser respekt og ser den, er hoggorm ufarlig. Nå på våren benytter den enhver anledning til skamløs soling i sørvendte områder.

Det merkes godt på pusten at ikke fjellformen er helt inntakt og med noen kilo ekstra på kroppen så driver svetten fort når høydemeter skal forseres. Det er godt å gå slik alene sansene liksom skjerpes. I bjørkeskogen blandes alle duftene og sammen med fuglesangen blir dette vår for meg.

Idet jeg når den første toppen etter en halv times gange må jeg brått stoppe opp der ligger det to hoggormer rett foran meg. Den ene med løftet hode og hveser imot meg. Kanskje jeg overasket dem midt i parringsleiken? Tror jeg ville reagert likedan selv om jeg var midt i en hyrdestund.

Turen videre oppover går nå fint men jeg ser på bjørka at museørene blir mindre og mindre etter hvert som jeg stiger og vel fremme ved vatnet er det bare knopper på den. Skal fisket likevel bli resultatløst. Jeg tar som vanlig en pause her for å betrakte vannet og bestemme meg for sluk eller spinner. Sølvkroken har nylig kommet med Spesial i kobber/rød i vekten 20 gram. Denne må prøves i og med dette vannet huser noen virkelige store ørreter. Det er perfekte fiskeforhold med en liten bris. Første kastet lover bra. En kilosaure følger etter, men vil ikke ta. Artig å være i gang igjen. Tiden går og spenningen avtar etter som jeg ikke ser vak eller kjenner noe napp. Slukskifte...

På med møresilda fortsatt i kobber og rød. Kommer til ei fin vik med ei dyp renne mellom sivetgresset. Sluken kastes midt i, noen sekunder senere så sitter den, justerer bremsen litt samtidig som jeg forflytter meg til en fin landingsplass. En sterk og flott ørret som jeg både ser og kjenner at sitter godt på kroken. Under landingen får jeg tatt et par bilder med klønete bevegelser.


En herlig følelse når en flott fjellørret landes på årets første fjellfisketur

Jeg tretter den ut litt før det minutter senere ligger to fete karer i lyngen. En flott fisk med lite hode og bred over ryggen. Kontrollveingen viser at den passerer kiloen med hundre gram. Jeg gir meg nå. Jeg har fått nok for denne turen. Sesongen er på en måte allerede berget


Et flott eksemplar av arten Salmo Trutta skal bli middagsmat. Årets første fjellaure er i boks.

Jeg er fornøyd, turen ned går lett for tankene svirrer rundt middagen. Denne kvelden skal gassgrillen innvies med grillet ørret og godt tilbehør. Det skal ikke bli så alt for lenge før jeg skal opp hit igjen.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra Namdalen



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse