Mark Knopfler lar vellyden suse igjennom gitaren. I øret høres glidende toneskifter som forplanter seg utover i kroppen. "Telegraph road" - en sang om menneskets kamp for en mer sivilisert hverdag - fra ville vesten - vogntogene - byen og til sist telegrafen som binder det hele sammen, En sang det tar tid å bli glad i. Jeg har brukt den tiden. Lever meg helt inn i musikken og blir oppslukt av en altomspennende følelse. 

Som fjellvandrer streber jeg i motsatt retning - bort fra folk og det siviliserte. På jakt etter den samme følelsen. Der alt er i harmoni og vær, landskap, form, fiskelykke og turselskapet stemmer. Når måltidet smaker hakket ekstra - når du er ved det perfekte vannet, ser en perfekt solnedgang i natur det er få forunt å oppleve. Kun de seigeste - mest ivrige kommer hit - de som har brukt tid på å like dette livet. De som lar turskoene slite før de kommer frem til teltstedet. Kun da får du den ultimate følelsen av harmoni i friluftslivet. Den som nærer deg igjennom vinteren - som nager i deg før mulighetene byr seg for en ny langtur. Slik har jeg det nå - i fjellheimens nirvana - med alt jeg på kort sikt ønsker meg. 

Vår tids telegrafer treffer bare mobilsvarbeskjeden om de ringer meg nå - jeg er der jeg vil være....... Langt vekk fra "Telegraph road".


Musikk og slike solnedganger ute i naturen kan begge gi harmoni?

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra turfilosofiens verden



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse