SAS gullkortmerket dingler fra mannens håndbagasje - et synlig bevis på at her er jeg - jeg er noen her i verden. Selv presser jeg mannens bagasje lenger inn for å få plass til min noe slitte tursekk. Mannen grynter på nesa - retter på slipset og kikker opptatt ut i ingenting. Jeg setter meg ned og tenker.

En fattig flytur unna det forjettede land - Finnmark. Klar for en ukes fiske oppe på den lapplandske vidda. Det plager nok mannen at jeg er her. Riktignok i nyvaskede men tydelig slitte turklær. Lite vet han hva disse buksene har vært med på. Eventyrlig ørretfiske, sett gulmodne multemyrer så langt øyet rekker, blåbærlyng, rypejakt når den første septembersnøen legger seg, frokost i teltet og lavvoer fra Agder til Finnmark. Bare den kunne snakke. Men mannen ville nok ikke forstå. Han sitter i et skall av stress og karrierejag. Jeg har selv sittet der.

Bak fasaden er han sikkert en hyggelig kar, men nå er vi i ulike univers. Han i tidsklemma, og jeg på vei ut....... Han hever seg over meg og leser videre i Finansavisen. Kanskje skulle jeg sagt som morfar brukte si: "Det er bare drit som kommer ut av rævva di og"... - eller kanskje heller tatt et varmt tak i skuldra hans og bedt ham med på tur. Handle turutstyr på sport'n i Alta og kaste seg ut i livet slik det var ment å være. Det hadde vært noe det...


Klær skaper folk - og folk plasseres i skap. Verden er et rollespill!

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra turfilosofiens verden



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse