Ørretpremiere i pinsen ga en ørret til både meg og broderen
Pinsen er ofte relativt kald i Trøndelag - det er iallefall min erfaring. Som regel skinner det opp akkurat i tide sånn irriterende sent på mandag. Da går turen hjem fra hytte- og helgeturer for folk flest - og alle skulle vel ønske helga varte litt lenger. Jeg og broderen brukte tross dårlig vær, dagene godt i pinsen. På jakt etter de første opplevelser av skikkelig ørret denne sommeren.
Av . Publisert . Sist oppdatert
Utrolig furutre - 360 grader trestamme er sjeldent.
Vi la turene i grensetraktene mellom kommunene Flatanger, Osen og Namdalseid i Trøndelag. Pga kalde og grå forhold på fjellet ble det til at vi holdt oss under skoggrensa. Målet var noen uprøvde vann vi hadde noen forhåpninger til.
Roger med sommerens første skogsørret
Allerede på en av de første kastene fikk broderen napp i snøret. Jeg hadde enda ikke rigget til fiskeutstyret og holdt istedet på med å teste filmkameraet på fotoapparatet. Heldigvis fikk jeg med meg hele seansen på film. Helt fra "Der har jeg en" og kjøringen frem til en vellykket landing. Roger kunne stolt vise frem en gulbrun myrørret på rundt kiloen. Etter de obligatoriske bildene ble det til at vi slapp den ut igjen. Det var tross alt tidlig på våren og sommeren kan den vel bruke til å fete seg opp til neste gang.
Noen liryper har iallefall klart klekkingen i år - nødvendig etter det dårlige året i fjor
Litt senere var det også min tur. Jeg hadde byttet om til en stor wobler fra Abu. Allerede etter få kast ble det kraftig rykking i andre enden, og den velkjente hjertebanken kom frem etter en vinters pause. Fisken gjorde og et skikkelig hopp over vannflaten - akkurat det jeg liker best med ørretfiske. 5 minutter senere var det over. Wobleren satt som et skudd og jeg kunne uten store problemer dra en nydelig og feit ørret på land. Heldigvis veide den mer enn broderens. En vinters kniving om gamle storfisker kunne derfor bevises med fakta.
Så ble det en flott ørret på meg også.
Rett etter bet det igjen kraftig i andre enden og jeg kjente noen voldsomme rykk før snøret røk tvert av. Bremsen hadde selvsagt stått på for fullt. En tabbe jeg bare gjør en gang denne sommeren! Uansett - det tok noen minutter før den store skjelven kom, og i dagene etter har jeg tenkt mye på hvor stor den egentlig var. De andre sluker, fluer og woblerne var ikke noe tess så 2 fisker ble fasiten for denne turen. Men hvilken start - og hvilken fisk som slapp. 2 kjennsgjerninger som gjør at det ikke blir lenge til neste test av fiskestanga.
Vi tok oss en god pause med et skikkelig bål. Pølser og en kaffekopp er aldri feil. Selv ikke så tidlig på sesongen
Så var pinsa over, fiskestanga og turskoene fikk seg en velfortjent debut etter en lang vinter i garasjen. Jeg kunne forsåvidt konstatere at vinteren ikke hadde fjernet eimen fra all turene året før. Turskoene må vel kategoriseres som spesialavfall den dagen de går av med pensjon. Uansett, sommeren er her for fullt, og snart våkner fjellet for alvor!
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
