Tips til å klare seg ute en kald vinternatt

Vinterutstyr
Vinteren stiller større krav til utrustningen, og du vil fort merke feil valg og dårlig kvalitet. Om sommeren kan ei bomullsskjorte være god, men om vinteren vil en gjennomsvett bomullsskjorte vise seg skjebnesvangert når minusgradene faller på mot kvelden. Ull beholder varmen også i fuktig tilstand, og vil tørke på kroppen når du avtar aktiviteten. Fleece befinner seg i samme kategori som bomull. Å ta med kun fleece-hansker på isfiske for eksempel gjør du kun èn gang. Fleece har et begrenset bruksområde, og bør forbeholdes godværsdager og peiskos. Våt fleece varmer ingenting!

Slike idylliske kvelder ved bålet er faktisk best midtvinters. Man kan overnatte under åpen himmel uten å uroe seg for mygg og andre sommerkryp.

Undertøy bør ha minst halvparten ull for varme, mens kunstfiber har evnen til å transportere fuktighet vekk fra kroppen. Ytterplagget må først og fremst være vindtett. Det er vinden, ikke minusgradene i seg selv som først og fremst fører til nedkjøling. Anorakken er selvsagt klassikeren, men nyere Gore-Tex har samme egenskapen. Styr unna Gore-Tex med et innerfôr av fleece. Dersom du blir svett under høy fysisk aktivitet, og svetter ut fleece-fôret, vil du fort begynne å fryse ved en stopp eller rast. Like viktig som pusteegenskapene er gode luftemuligheter, for eksempel mulighet for å åpne under armene er smarte løsninger. I tillegg bør man ha et mellomlag som holder deg varm i pauser og i leiren. De som har vært ute en vinternatt før, kler seg på grensen til å fryse når man beveger seg, for så å ha på seg varme klær i pausen. Det er selvfølgelig et postulat alle har hørt, men forunderlig mange fjellvante turfolk bryter denne setningen stadig vekk. Det går som regel bra, men kan skape unødvendig misstemning og ukoselig korte raster. Meningen er å ha det trivelig i vinterfjellet, ikke komme seg til hytta, bilen, eller soveposen raskest mulig.

Frokost i Femundsmarka Nasjonalpark ved påsketider. 

Det viktigste for en god vinternatt ute er en god sovepose. Ingenting er så utrivelig som å våkne av at man fryser. En vinterpose skal ha en innvending halssnøring, den holder varmen kroppen produserer inne og slipper ikke kaldluft inn. Den bør ha en minimal glidelås, eller helst ingen i det hele tatt. Uansett løsning vil den avgi varme. Husk også at soveposen ikke skal rulles sammen som ei rullekake etter bruk, men stapp den heller inn i trekket, det ødelegger ikke fibrene. Noe som er langt viktigere om vinteren enn om sommeren er liggeunderlaget. Kulda fra bakken vil slå gjennom et dårlig liggeunderlag. Reinsskinn fungerer best, men er tungt. Et skumplastunderlag fungerer også hvis det er tilstrekkelig tykt. I skogsterreng har du mulighet til å lage en granbarseng, greinene legges med bøyen opp. Ellers vil varmenivået i soveposen reguleres av hvor mye klær du har på deg.

Man trenger ikke reise på ekspedisjon for ei vinternatt ute - her fra nordmarka.

Pakk alt i plast, eller kost på en pakkpose for klærne du ikke forflytter deg i. Den billigste løsningen er en tykk plastsekk, typen Forsvaret bruker for sin "bæsj and carry", du skal ta i hardt skal den revne. Pakk også soveposen i plast, ingenting er så stusselig som å legge seg i en våt sovepose.

Videre er spade, solbriller og ei drikkeflaske obligatorisk på vinterlisten. Vinteren tester utstyr, og du vil fort merke hva som er kjøpt på Obs. Glidelåser, alt i plast og alt billig utstyr vil til slutt ikke fungere, eller bli ødelagt bare minusgradene blir mange nok. Glidelåser fryser til, trøbler, og setter seg fast. Fancy spenner i hardplast på for eksempel sekken, vil lett knekke i et uheldig øyeblikk. Det gjelder uansett merke. Billig utstyr kjennetegnes ofte av enkle plastløsninger der det ikke burde være plast. I beste fall skaper det masse irritasjon, i verste fall kan det bli kritisk.

Lavvo er en ypperlig bolig for sosiale turer vinterstid.

Vintervarme
Å gjøre opp varme skaper hygge og kos. Det er viktig å samle god ved, og sørge for skikkelig oppbygging av bålet fra starten av. Først må man grave seg ned til bakken, et bål som synker gradvis ned i snøen vil aldri fyre godt. All fuktigheten vil gjøre at bålet brenner dårlig. Et underlag av kvister eller kubber er viktig for at flammene ikke skal påvirkes av fuktigheten fra bakken. Sett opp en tipi av tørre småkvister, spikk inn godt med fliser, eller legg inn tørr never. Å ta med noe flis eller tørr never i en liten pose er ingen dum idè, du sparer tid, særlig i dårlig vær. Etter at kvistene har tatt fyr må flammene ha luft, og for tett oppbygging kan hindre dette. Legg på lag på lag med stadig grovere kvist. Ha tålmodighet, og ikke legg på tykk ved for tidlig.


Har man en god sovepose kan man sove ute selv på stjerneklare frosnetter   

Bjørk er oppskrytt som ved til leirbål, både gran, furu og vier er som oftest bedre. Det er sjelden man finner knusktørr hel bjørkeved i terrenget. Noen stikker et par vedskier av bjørk ned i sekken før turen, og disse kan være gode å ha om tilgangen på god ved er dårlig i området. Da kan det også være lurt å legge ved til tørking rundt bålet.

Vinternatt ute
Fine vinternetter egner seg bedre til å sove under åpen himmel enn varme sommerkvelder. Om vinteren slipper du mygg og kreative kryp langs bakken. Melder værmeldingen kaldt og tørt vær, kan nattas stjernehimmel og gryende morgensol gi turens høydepunkt.

En lasskjørar fra Røros som nok har vært ute ei vinternatt før.

Overnatting vinterstid i lavvo eller telt krever god lufting. Kondens og våt sovepose er et velkjent problem i vinterfjellet. Med lavvoen er det viktig å åpne for god lufting nedenfra. Mange lavvo-typer mangler gode lufteventiler. Løft duken et par-tre steder riktig i forhold til vindretningen, slik at du får en trekk inn. Lufta skal sirkulere opp mot takåpningen, og ofte vil det være lurt å droppe hele topphatten. Det gjør det mulig å fyre opp i lavvoen, men dette bør man være forsiktig med. En såkalt rundbrenner samler veden og flammen på en god måte, samtidig som bålet blir løftet opp fra bakken. Best komfort er riktignok en lavvo-ovn med pipe, da slipper man noen problemer med røyk. Men en ovn til 5-6 kg kan selvfølgelig ikke drasses med over større avstander.

Et skikkelig vintertelt har foruten gode luftemuligheter, solide stormmatter. Overfokusering på vekt gjør at mange velger et telt uten dette, noe man fort vil angre på en vintertur. Med gode stormmatter er det lett å forankre teltet med snøblokker, om sommeren stein og trestokker. Det er imidlertid ikke nødvendig å grave seg ned til bakken, bare snøen lar seg trampe sammen til et hardt underlag.

Merk de økte kravene til teltet for turer på vinteren - vekt er ikke alltid det viktigste.

Til koking anbefales de nye primusene, eller multifuelapparat. Gass blir treg i skikkelig kaldt vær, så ikke forglem boksen på bakken eller i snøen. Jeg legger den gjerne på et underlag, og rister den forsiktig for å holde gassen i bevegelse. Da vil en primus med vanlig fritidsgass i hvert fall fungere opptil 35 minusgrader.

Til slutt er det viktig å minne om en fare som ikke finnes om sommeren: usikker is. Ta ingen sjanser, selv når du er sliten. Elveos og bredden på vann kan være skumle. Ispigger er en billig forsikring. Se forresten artikkelen usikker is under Fjellstoff i venstre marg.

Vår varsom mot usikker is ved elveos, elver og ved vannkanten. 

Vinterlig tillegg til pakklisten
I tillegg til sommerpakklisten vi har beskrevet under utstyr i venstre marg må følgende gjerne føyes til:

Fra vinterjakt etter rype. Gode klær og rutiner gjør det lettere å trives - det merker du om du skal overnatte eller ta lange pauser i aktiviteten vinterstid.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.