Fiske i Forollhogna Nasjonalpark

De øverste seterbygdene oppe i Budalen er til tider som de var i riktig gamle dager.

Det finnes flere innfallsårer til Forollhogna. På alle kanter finnes idylliske bygder og seterdaler med gårdsveier og bomveier i retning Nasjonalparken. Dalsbygda, Budal, Berkåk og Kvikne er nok de mest brukte ferdselsveiene. Pilgrimsleden til Nidaros går også igjennom parken (østerdalsleden). I brosjyrene står det at parken ikke er tilrettelagt for friluftsliv, men man kan jo egentlig si seg noe uenig i det grunnet de mange stier (ikke merkede) og hytter (ikke turistforeningens) ligger innenfor verneområdene. Årsaken til det er rett og slett at flere husværer og ferdselsveier ble brukt i forbindelse  med sommerbeite og reinsjakt.

Sau og også kviger slippes ut i Forollhogna på sommerbeite. Naturlig nok når man ser hvor frodige disse fjellene er.

Kjente fjell er det ikke alt for mange av i parken. Forollhogna med sine drøye 1300 meter er nok det mest kjære og mest karakteristiske. Dersom tåka letter er en topptur ikke alt for krevende og det gir fritt utstyn i mange retninger. Ellers er Nasjonalparken mest kjent for sine runde former uten alpine preg.

Som nevnt står en del hytter rundt i Forollhogna. Noen er til og med ikke tegnet inn på kartet. For fjellfarere er det godt å se at mange står åpne med den gjestfrihet og forpliktelser det krever. Fjellstyrene rundt parken har nok mer informasjon rundt dette - og for mange må man bestille på forhånd. Hvis ikke må betalingen gjøres på hytten eller med giro i etterkant. Og dersom du ikke har leid hytten sier de uskrevne fjellreglene at du ikke skal okkupere hytten mer enn ei natt om andre står i kø. I tillegg bør man tilby å dele hytten om det er plass. Dette er vanlig folkeskikk i fjellheimen.

Ei av de åpne hyttene i Forollhogna. Mange står klar til en natts overnatting for besøkende.

Forollhogna er nok ikke omtalt alt for mye i fiskelitteraturen, men at det her finnes kvalitetsørret av beste slag er hevet over enhver tvil. I de fleste vann og vassdrag finner du fisk av alle mulige størrelser. På min tur så eller kjente jeg storfisk (over kiloen) i tre av vannene jeg besøkte og det er noe som ikke oppleves alt for ofte. I tillegg gir Nasjonalparken vakker og lettgått natur med villrein og mye ryper. Akkurat slik natur vi her på fjellogfiske liker å omtale med lovord.

Nye innbydende områder for å svinge fiskestanga.

Det må vel være årets første snøbyger jeg var vitne til denne dagen.

Iskaldt vær og mye vind var virkeligheten som møtte meg idet jeg forlot bilen på vei mot høyfjellet. Det var derfor ikke rart at jeg ikke hadde den helt store trua på hverken fiske eller vakker natur denne dagen. Forventningene var derfor lave. Det handlet mest om å gå seg en tur i nye områder og reflektere litt på saker og ting. Nettopp derfor ble også inntrykkene store disse dagene. For fisken bet faktisk ganske villig, og selv med det samme vedvarende været var all reinsmosen, høstfargene og landskapet en åpenbaring.

Ørret i lyngen er det beste motivet nå på senhøsten.

Denne rogna blir ikke ørretyngel i år.

I bua jeg overnattet ene kvelden hang mange bilder fra friluftsliv på 70 tallet. Her er Kåre Olav Berg avbildet med en drømmefisk (Håper rettighetshaver til bildet tilgir meg det å presentere bildet her). Kanskje går fremdeles slike gubber rundt i de små fjellvann her oppe.

Ørret i koppen - Real Turmat sin embalasje er faktisk ypperlig som beholder for kokt fisk (dersom den er tørr nok når den legges i pakken blir det god frokost på brødskiva neste dag).

Ørret i Septemberfarger (tatt på en 20 grams møresild i kobber og rød).

Rester av et rypeegg ved et gammelt rypereir.

Det var natt til 10 september og det betyr rypejakt på Hedmark siden av parken. Derfor var det også noen rypejegere på vei inn i parken og noen av hyttene der. Selv møtte jeg tre av dem og det var spente karer og hunder på vei mot ett av årets høydepunkter. Noen dager sammen i ei hytte og i fjellheimen - bort fra kjerring og hverdagslivets stress. Ja absolutt noe å drømme om.... Og så setter man mer pris på ting når man kommer tilbake og.

Ryper i flukt og en dårlig fotograf som ikke klarer å finne fokus.

Det var oppe i storm i kastene som gjorde at ørreten uredd fulgte sluken helt inn til land.

En pressenning over soveposen og liggeunderlaget med en haug som dekker for vinden er alt man trenger for en god natt ute.

Ørreter og i vannet skillet mellom dype og grunne partier der fisken vanligvis står.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.