Med kano over Rogen mot Femundsmarka Nasjonalpark

Svenskehandel før villmarka anbefales

Selv om planleggingen og forberedelsene gikk på rutine, var ikke alt helt perfekt. På svenskehandel klarte vi å kjøpe filtermalt kaffe, og krisen var nær. Men med litt tålmodighet gikk også det helt fint, kaffen smakte overraskende bra. Verre var det med Rogen, lunefull høyfjellsinnsjø på svensk side av Femundsmarka.

Kæringsjøen harbour - turen er igang

Turen begynte hos Per-Roger ved Kæringsjøen i Tannas. Her valgte vi oss en kano, og staket og padlet ut fra Kæringsjøen Harbour en sein junidag. Det var godt endelig å være på tur igjen, og alle bæringene over de mange vannene her i Rogen naturreservat gikk i et rasende tempo. Vi registrerte noen vak, men få så ut til å leve opp til dette områdets rykte om grov harr. Vi visste imidlertid fra tidligere turer at minst like grov ørret ventet på oss i Rogen. En innsjø få fiskere bruker mye tid på. I løpet av tre dager her inne møtte vi ingen fiskere, til tross for enkelte samehytter og gammer langs sjøen. Vi observerte et par andre kanoer på lang avstand, men ingen så ut til å legge seg til ved Rogen. Monsen-effekten som mange klager over på norsk side hadde åpenbart ikke blitt svensk.

Rogen naturreservat

Vi hadde som sagt ikke tenkt å legge oss til ved Rogen, men hadde ambisjoner om å nå Norge i løpet av natten. Men et frådende Rogen gjorde noen hasardiøs kryssing av Rødviken uaktuelt. Været fortsatte med ujevn vind, sterke kastevinder fra nordvest gjorde verken fiske eller padling til noen fornøyelse. Det gjorde at vi bare måtte se lengselsfullt mot kløfta der Våndåhåen fra Vonsjøen renner ut i Rogen, langt, langt der borte i fjellene mot sørvest.

Vakkert landskap.

Men tidligere suksess i Rogen, og kort avstand til de nærmeste harrvannene fra teltleiren, gjorde at vi trakk lett på skuldrene. Det var selvfølgelig ingen overraskelse at vi ikke kunne legge ut på Rogen, i hvert fall ikke når det passet oss. Med bare knappe fire dager til disposisjon skiftet vi derfor til plan B.

Rogenfiske

Sur kastevind fra nordvest er ikke akkurat kjent for å være noe godt fiskevær. Men det tok ikke lang tid før Anders beviste at plan B langt fra var noen dårlig plan. Det var ikke mange kastene som skulle til før han hadde landet ei flott steikerøye. Optimismen steg, og selvfølgelig kom jeg med et "hva var det jeg sa". Vi hadde funnet oss ei lun og fin vik, teltet var oppe i ei lun helling. Akkurat da følte vi Rogen var med oss.

Anders med ei røye

Så kom motgangen. Men først var det igjen Anders som trakk det lengste strået, en ørret hogg til kraftig. I et kraftig luftsprang kunne jeg se fra den andre siden av vika den brede ryggen på fisken. Den gikk høyt i været, og landet så spruten stod. - Ned med stanga skreik jeg, like redd for å miste fisken som Anders. Dette er en grov en!

Jeg hadde ikke rukket å skrike ferdig, før jeg igjen så fisken på luftetur i nordvesten. Nå må fisken dette av, tenkte jeg, men jammen sa ikke Anders at den fortsatt hang på. Etter sikkert svært irriterende formaninger fra motsatt bredd om å holde stange ned og ut til siden, kunne Anders meddele at fisken så sliten, men stor ut. Da tok jeg det roligere, fisken kunne umulig gjøre flere luftsprang nå. Tankene om knallrød Rogen-ørret i panna dukket opp i hue. Det gjorde det sikkert hos Anders også, for da kom et kjent banneord, og fisken gled ut i våt frihet rett foran beina til en forfjamset fisker. Tilbake hang en Vibrax kobber 4`er til tørk i kald nordvest, mye kaldere enn for få sekunder siden.

Både ekte vårflue og kopier

Og sur og kald forble vinden og Rogen resten av turen. Selv om temperaturen var nokså god, falt naturen tilbake til sitt gamle jeg. Selvsagt kunne ikke sur vind fra nord og fiskebett vare i mange minuttene. Til og med harren i de mange vannene nord for Rogen glimret med sitt fravær. Til tross for en viss insektsaktivitet var vakene få, og så vidt et par småharr lot seg lokke.

En liten harr.

Men flotte vann i trollskog, hvitdekte fjell omkring, storfugl baksende fra ei og annen glissen furu, lom, alle varianter av "sekkand" (det vil si de endene man skyter på andejakt som man ikke vet navnet på, i yngre år ensbetydende med alt unntatt stokkender), gjør Rogen-området vært et besøk uansett fiskelykke. Og vi skal ikke nekte for at dyrelivet her i reservatet gjorde at oppdagelsesturer til fots og kano tok over for den intense fiskinga etter storørreten i Rogen. På årets lyseste dager avsluttet vi med nattpadling gjennom et trolsk område like vannfullt som Venezia, bare bedårende fritt for turister og italienske lommetyver.

Storfiskvak?

Neida - bare Donald Duck!

På morgenkvisten fire dager etter avreise kjørte vi over brua til Tynset, skjønt enige om at neste gang skulle vi nå fram til Femundsmarka. Rogen er lunefull, det vet vi, det gjelder bare å få tilstrekkelig antall dager til å vente på at go`humøret skal komme. Men slik er det jo alltid, man vil så gjerne har flere dager i villmarka.

Det lett å forstå hvorfor vi år etter år trekker tilbake til disse ødemarkene.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.