Blir det fjelltur i den korte ferien?
Så skal sommerferien bestemmes igjen. Diskusjoner med parneren om ønsker og forpliktelser (i lys av omgivelsenes forventninger) er obligatorisk. Når to sjeler møtes skal noe magisk skje - to blir gjerne til flere, og da vil nok ferieønskene sprike i alle retninger. Maling av hus, familiebesøk, oppdag Amerika, vingårder i Italia, fotballcup for barna, sydentur, bygdefestivaler, tur til mumieland og storbyshopping er naturlige valg. Hvordan rangeres så en uke til de beste og fjernest beliggende paradisene i fjellheimen? Hva scorer best på forholdets CV? Er det ferien som er for kort, eller handler det noe om prioriteringer og kompromisser?
Av . Publisert . Sist oppdatert
Det er langt fra Londons gater til øde fjell i Norge. London og andre storbyer står kanskje høyere i kurs på forholdets CV i dagens oppjagede samfunn.
Her et ferietips: Kan ikke dere i familien ta opp et kart, planlegge tur og bare pakke sekkene og bruke 1 av ukene på f.eks. å gå igjennom ville og vakre Varangerhalvøya Nasjonalpark. Med telt eller lavvo, tarp, svartkjel, fiskestang og litt mat i sekken vil du få nydelige langsiktige opplevelser i noe av det råeste vi har av natur. Alternativt gjøre det samme gjennom Hardangervidda dersom du vil ha et bedre klima. Eller en annen fjellheim nær deg. Hvorfor er ikke dette et reellt alternativ for mange? Kanskje tenker den tidligere så stolte nordkvinne og -mann for kort. På myggplager, gnagsår, kjedsomhet der barna er borte fra spill og mobildekning, lite mat, dårlig søvn som kan plage deg i små øyeblikk der ute. Alle som har prøvd dette utover 3 dager vet at dette blekner og blir erstattet av varige langsiktige gleder. Du angrer aldri på en lengre tur.
Så er det i noen forhold umulig å få til et kompromiss som det over. Altså det å bruke 1 av 5 ferieuker ute i villmarkene. Hva skal man da gjøre når fjellsjela til den ene parten skriker etter fjell og bortgjemte ødemarker. Skal man da bruke 4 uker sammen og 1 uke hver for seg? Er det akseptert? Er man ikke komfortabel med å dra på tur alene bør ved et slikt valg også innrette seg etter feriekalenderen til turkompiser/venninner. Det kan bety nye skjær i sjøen.
Selv sitter jeg nå med den ene ferieuka som enda henger. Har vært flere ganger inne og sett på flybilletter til Alta for 2000 kroner. Et tastetrykk, 2 digre lapper og en reise mellom meg og den uendelige Finnmarksvidda. Eller hva med å endelig oppleve ville Rago Nasjonalpark eller gjensyn med Børgefjell, Saltfjellet eller Hardangervidda igjen. Jeg har også noen venner som maser om tur. Fristende...
Men jeg får meg ikke helt til å trykke på bestill knappen enda. Vil så gjerne ta en runde til med den bedre halvdelen først. Selv om hun som regel sier ja til slike turer - vet jeg at det noen ganger koster. Når vennene spør hva vi gjør i ferien, og hun kanskje må gi et mindre populært svar enn fra vingård til vingård i Italia. Selv for meg kan det enkelte ganger være hardt å stå for disse ferievalgene. Å ta den ene feriuken alene eller med kompiser på fjellet høres alltid feil ut om man presenterer det på gal måte...
Har jeg i det hele tatt noen argumenter? Muligens ikke.
Mange sliter med å få plass til slike lengre turer i ferien. En såpass individuell lidenskap er ikke så lett å bare bli med uten en iboende selvinteresse. Og ved å presse folk med seg kan det ofte føre mer vondt enn godt med seg. Men i dag skal jo det meste være felles opplevelser og det "kreves" ofte at man skal være sammen om alt. Jeg tror derimot at om interessene spriker så må man enten gjøre litt av begge sine interesser sammen, eller gjøre ting på hver sin kant f.eks 1 av 5 uker! Leve ut det man virkelig vil i noen sårt tiltrengte dager istedet for mellomgode kompromisser i det uendelige. Om ikke alle ferieukene, så en.
I tids- og samvittighetsklemma er jeg havnet - og i den sitter mange med meg. Men bli likevel ikke overrasket om du ser meg der ved et øde fjellvann under den ene ferieuken. For når bare isen smelter - varmen kommer og fjellfisken er på hugget er det ikke lett å stoppe en ihuga traver. Jeg får forhåpentligvis en hel vinter på å gjøre ting godt igjen...
PS! Mottar gjerne gode argumenter/eller motargumenter med takk...
Får jeg tid til slike øyeblikk i sommer tro? Her er broderen ved Store Kjukkelvatn i Børgefjell Nasjonalpark. Hverken gnagsår, myggstikk eller en dårlig natts søvn er det man forbinder med dette bildet. Alle kortsiktige ubehag forsvinner med tiden og erstattes av varige langsiktig glede. Nettopp derfor bør du tenke langsiktig på ditt ferievalg for deg og familien til sommeren.
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
