Topptur til Galdhøpiggen 2469 moh fra Spiterstulen

Spiterstulen er et av mange tiltalende utgangspunkt for ferdsel i Jotunheimen

Utlendinger var det også mange av denne dagen. I den slakke skråningen på motsatt side av elva for Spiterstulen har nok mange sovet en traumatisk natt inne i telt og provisoriske boliger. Så også for en del europeere jeg snakket med. Er det en regel som gjelder for teltliv er det å finne teltsteder som ligger flate og tørre. Man kan kanskje mistenke driverne av turisthytten for å legge forholdene til rette for innendørs (dyrere) overnatting enn pinsler i en uegnet utendørs leirplass.

Den naturskjønne Visdalen ovenfor Spiterstulen.

Turer til Jotunheimen og de tilgrensede områdene er en nødvendighet for alle som er glad i vakker natur. Som alltid i fjellet skifter utsikten konstant med årstider og vær. På få sekunder kan landskapet skifte karakter fra grått og bare trist til fantastiske bilder som bare brenner seg fast på netthinna. Denne dagen ga ikke disse skiftene, men et vær som ble gråere og gråere for hver høydemeter og minutt som gikk. Uansett er det lett å la seg inspirere av den ville naturen, og selv med snøvær og tåke kan man kanskje trygt nå toppen. Betjeningen nede ved Spiterstulen har alltid en god følelse om det er forsvarlig å ta turen opp eller ikke.

Etter en 45 min - 1,5 times gange ses denne toppen - Det tar ca 20- 45 minutter fra toppen av denne til selve Galdhøpiggen.

Spiterstulen er nok det mest vanlige utgangspunkter til både Galdhøpiggen, Visdalen og Glittertind. Og en ukes ferie her inne vil nok lade batteriene i både kropp og hode. Et annet alternativ til toppen er fra Juvasshytta og over Juvassbreen. Denne turen krever brefører, og du er da avhengig av å følge et organisert opplegg. For en ren topptur bør du planlegge en dag for besøket. Er du i god form kan du godt nå noen timers biltur også på samme dagen, men de fleste velger nok en overnatting nede i dalen i forbindelse med turen.

På deler av etappen følger stien ved siden av den mektige Juvassbreen.

Som alltid på fjellturer og langs de røde T'ene er humøret godt på de man møter. Samtalene sveiper alltid innom selve turen, distansen og hvor langt det er igjen osv. I tillegg til litt snakk rundt vær og inntrykk fra naturen. Noen ganger blir også samtalene mer spennende og det er nok grunnen til at så mange velger Jotunheimen. Tross alt er nok dette den mest sosiale nasjonalparken vi har. Selv møtte også jeg flere interessante mennesker på veien som blant annet to rutinerte friluftskamerater nede ved Spiterstulen. Med sine vel passerte 60 år hadde de mange opplevelser fra fjellområder i hele Norge. De hadde vært i området en uke og skulle nå videre til Rondane og lettere vær. Midtveis på turen opp kom jeg også inn i en lengre prat med en fra Israel som var i Norge for å gå i Jotunheimen og Lyngsalpene og også for å se Rosenborg spille mesterligakvalifisering mot Maccabi Haifa fra Israel. Både fotball og fjellopplevelser var enkle diskusjonstemaer og han var fornøyd med alt unntatt været så langt.

På siste vei mot toppen slo jeg følge med ei blid og hyggelig Finnmarksjente som i likhet med meg besøkte toppen alene denne dagen. Innimellom samtalen og den tette tåka tok jeg meg i å tenkte på hvor få jenter som egentlig har slike interesser. Det å møte damer på fjelltur alene er ikke hverdagskost, men noe jeg og sikkert mange andre friluftsmennesker kunne tenke seg å se langt oftere!

Merete Gamst ved toppen.

Vel oppe, med en kvikk- lunsj og litt drikke kunne man nyte fravær av utsikt, og også følelsen av å ha vært der på Norges høyeste fjell. Litt senere tok jeg farvel med turfølget og kunne ta et velfortjent og nødvendig bad i den iskalde elva nede i dalen.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.