Elg finnes nå stort sett over hele Norge. Landskapet der vår jakt foregår er kystvillmarker som består av knauser, fjorder, fjell, vann, myr og skoger.

Av de vel 40.000 elgene som skytes i året har vi også fått tildelt vår kvote. Den obligatoriske oppskytinga er unnagjort og med kartet på bordet blir årets observasjoner samt erfaringer og jakthistorier diskutert flittig i jaktlaget. Blir det sørvest slik Gislefoss antydet på værmeldingen på NRK. Alternativene blir gjennomgått , hvilket drev skal vi ta?

Området vi jakter i er typisk kystnatur i Trøndelag, med bergknauser, glissen skog og kupert terreng. Postene får dermed ganske god oversikt. Jakta foregår enten med hund i band eller uten hund men med tilgang på ettersøkshund. Terrenget gjør det slik at drevene blir korte noe som gjør jakta mere spennende, man slipper å sitte på samme posten nesten hele dagen. I dagene før jakta kommer sitringen i kroppen og det er vel ikke bare meg som får skogens konge på besøk i tankene natta før første jaktdag.

En elg som er albino
Denne albinoen har vært å se på vårt vald de siste åra.

Trær og busker er gjennomvåte etter flere dager med regn. Våt og svett kommer jeg til posten når sola titter frem over fjellkammen. Lia skinner i gult, oransje og rødt. Nede i dalen ligger det fortsatt litt dis igjen. For et fantastisk land vi bor i der årstidene og været setter sitt preg på landskapet. På walkien får jeg beskjed at elg er sett. Urørlig sitter jeg der mens sansene jobber på høygir. Plutselig får jeg øye på noe brunt mellom det som er igjen av løvverket lenger nede i lia. Jeg har trekken rett imot og erfaringsmessig vet jeg den vil komme hit opp til min post. Pusten stopper nesten helt opp og det dirrer i hele kroppen, glimtvis ser jeg den, er det rette dyret?

elgku og elgkalv på nært hold
Sitter man helt stille og har trekken imot kan man oppleve slike blinkskudd.

Hundre og femti meter litt nedenfor meg kommer den rolig frem på myra . Kroppen er i helspenn der jeg studerer den gjennom kikkertsiktet, elgku, men hvor gammel er den? Hjernen jobber på høygir, jeg betrakter snuten, raggen, ja hele elgen, gammelku konkluderer jeg mens adrenalinet siger sakte tilbake. Tilfreds med meg selv betrakter jeg den store kua der den nesten lydløst går forbi bare tyve meter fra meg. Slike opplevelser gir meg en utrolig naturglede og respekt for dette dyret.

På åskammen neste morgen smalt det og kua kom ramlende ned skråninga. På walkien gikk det melding at den hadde blitt skremt, snublet og slått seg ihjel. Men en stolt og ydmyk skytter kunne senere konstantere at skuddet hadde truffet der det skulle.


Så kan hele laget samles rundt byttet og dele historien fra drev til felling. Nå kommer arbeidet med å bære byttet til bygds og fordele godbitene blant jaktlag og grunneiere.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra jakt



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse