Rapala- raid i Fundin øst for Dovrefjell

Bølger og vind på Fundin

De bedre finske
Vi hentet inn noen ekspert-råd fra Rune Mikkelsen på Alvdal-Tynset Sport. Han ligger store deler av forsommeren her inne, og tråler Fundin med "de bedre finske". I store, blå fjellsjøer synes grønt og blått best nede i vannet. Og fargekodene skulle vise seg å være riktig for vårt vedkommende også. Vi fikk kun fisk på en sykelig, irrgrønn liten sak, og på en rapala i blått og sølv. De mer naturtro utgavene svarte seg ikke denne dagen. Etter å ha svidd av 600 kroner på diverse rapalaer, fikk vi testet ut de fleste denne dagen.

Innsjøen Fundin ligner mest på en ørken denne dagen...

En høyfjellsørken
Fetter Ole Martin ble med. Det er mulig han angret seg da han så naustet, men ikke kunne se innsjøen. En ørken strakte seg så langt øye kunne se. En ørken av mudder og tørre kvister. Båten er stor og tung, og egner seg ikke for bæring. Men et bekkefar viste seg å være farbart, og med to tau i baugen drog vi farkosten mellom oss ned til det noe som lignet en sjø. Jeg må innrømme jeg så gjerne skulle ha sett at kraftverket holdt litt mer vann igjen i sjøen, i hvert fall i den beste fiskemåneden juni. Det hadde da ikke skadet om Nord-Østerdalen gikk over til primus i matlagingen i juni, mot at de fikk godt fiske tilbake?

Rapala-fangst
Det tok ikke lang tid før et kraftig tilslag slo i den myke stanga til Ole Martin. Han hadde vært tidlig oppe, og nå var søvnen rask ute av kroppen. Men det er ikke lett å sakke farten med en båt som driver i høyfjellsvinden, så fisken glapp. En gedigen skuffelse, for det må da ha vært en stor fisk? Vi trålet området en gang til, og på nøyaktig samme plassen hogg det til igjen. Denne gangen satt den, og en fisk i god kondisjon ble håvet inn etter et par-tre tunge utras. Nå var all anger hos Ole Martin borte. Ørreten hadde trolig latt seg friste to ganger, og det på rapala-wobbleren jeg var mest skeptisk til. Irrgrønn og altfor liten etter min mening. Men den fanget den største fisken, så da er det vel bare å krype til korset.

Ørret og rapala

Ørret og rapala - her ses og den lille grønne

Unødvendig hardt fisketrykk?
Takket være påkrav om fiskeutsettinger, holder fisket seg godt i magasinet. Fisken er av god kondisjon, og fisk på både 2 og 3 kilo er ikke uvanlig. Men det kan være langt mellom dem. Derfor er det få som fisker uten båt, det gjelder å dekke over et stort område.

Men slik fisk i overflaten øker pulsen.

På grunn av den flotte kvaliteten på fisken er det nokså stort fisketrykk, og i august ligger garna tett som hagl. Da er det rett og slett umulig å komme til med stang. Fiskeundersøkelsen fra Fundin, skrevet av Tore Quenhild, viser da også at det er langt mellom fiskene. I underkant av èn fisk pr. garn pr. garnnatt under prøvefiske tyder på gode forhold for de få fiskene som er der. Fisketrykket viser seg å være størst i Folldal, og jeg må si jeg leser mellom linjene i fiskerapporten at det er for stort. Her kan Folldal lære av Oppdal etter min mening. Så lenge fiskebestanden ikke er uutømmelig burde sportsfiske med stang (og oter for innenbygds) bli prioritert. Men tradisjonene med matauk står sterkt, og det er vel ikke så lett å gi avkall på kvalitetsørreten i Fundin (ref bildet under).

Når Fundin byr på slik kvalitetsfisk vil garnfiskere neppe holde seg borte...

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.