Kikkfiskets åpenbaring fra isfiske på Savalen. Slik lurer man røya

Morgensol i Hedmark

Jeg hadde sittet flere timer på isen, men ingen fisk hadde kommet opp av hullet. Det var faktisk frustrerende dårlig. Jeg har fisket på samme plassen i mange år, men ofte på nokså dypt vann. Det har aldri vært noe poeng å kikke ned i hullet, det er bare svart og kaldt allikevel. Jeg hadde aldri sett noen som kikkfisket på Savalen før. På slutten av dagen, da alt unntatt pilkestikka var pakket og klart for hjemreise, satte jeg meg likevel ned på kne over hullet. Jeg følte jeg hadde vært borti noe der nede, men var langt fra sikker. En og annen maggot hadde også blitt borte, men trodde de var falt av siden jeg pleier å henge de ytterst i maggothuden. Savalen er oppdemt, og vannstanden var uvanlig lav nå. Med bare rundt fem meters dybde kunne jeg kanskje klare å se bunnen? Det var ikke bare bunnen jeg så. Overraskelsen var stor da jeg så en hissig halvkilos røye der nede. Det var altså fisk som hadde vært bortpå!

"Dirk" er tysk og var på sin første isfisketur i år.

En ny verden åpenbarte seg, de lyse flekkene på bunnen var godt synlig. Innimellom kom fisken i et rasende tempo og sneide borti maggoten. Men den trakk seg i siste liten, og nå og da fikk den med seg en maggot. Hvordan var det mulig? Et par ganger var jeg helt sikker på at jeg hadde den, men en gang for hardt, den andre gangen var tilslaget for tidlig, den tredje gangen for seint. Nå gikk det opp for meg hvor viktig tilslaget er, for denne fisken hadde snøftet borti kroken min nesten hele dagen. Tenk på alle de gangene jeg har trodd hullet har vært fisketomt, men hvor den er så forsiktig at du ikke merker det minste lille tegn. For å oppdage dette, må du ha stilt inn kanalen på kikkfiske, og glane ned i den runde ruta. Først da kan du se hva som virkelig foregår der nede.

Kikkfiske er spennende når røya glir forbi agnet.

endelig satt den!

Nå er det langt fra alle plasser hvor det er mulig å se ned i hullet. Humusvann og for dypt vann gir ikke gode forhold for kikking. Men jeg har etter hvert begynt å gå på leting etter grunne plasser, ikke nødvendigvis fordi det gir mer fisk, men fordi det gir et mer spennende isfiske. Finstadsjøen i Tynset kommune er et slikt vann. Ville, bratte dalsider fortsetter ned i vannet og gir stedvis en brådjup innsjø. Men i nordenden kommer elva Brya inn, og lager et lite delta. Løsmassene i munningen gir et gruntområde. På vårparten sender Brya oppvarmet vann inn i den kalde innsjøen. Da er det bare å finne partiet hvor du ser bunn, og begynne kikkfisket. Eggeskall er miljøvennlig, og lyser opp bunnen godt. Noen flak her og der utover bunnen gir god oversikt over hva som måtte passere. For de passerer, gjerne i en rasende fart disse vinteraktive røyene. Det utspiller seg en thriller der nede i den runde ruta, og til tider er det så spennende at nesetippen kjøres ned i det kalde vannet, og nakken blir stiv som på langkjøring med Lada. Bedre komfort får man ved å skjære et rundt hull i et gammelt liggeunderlag, det kan bli nokså kaldt å ha armene liggende rett på isen. Og det kan bli nokså kaldt til i pannen også. En liten genistrek er å ta med en oppblåsbar bilpute; den med hestesko-form. I tillegg til ekstra behagelighet og god avstand fra isen, sørger den myke puten for at lyset ikke slipper inn og ned i hullet der du kikker. Da slipper du gjenskinnet og dårlig sikt, og armene blir ikke stive ved å dekke til lyset i time etter time.

Dette var gøy!

Kikkfiske er som når du har leid en god film på video. Du finner fram godputa, skrur av alt lys, og gir din fulle konsentrasjon til thrilleren i tv-ruta. "Kikkfiskets åpenbaringer" i det våte element kan begynne. Snurr film!

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.