fjellryper på nært hold er vakre objekter både for fotografen og jegeren
På sommerstid kan fjellrypene i ville områder av Norge oppleves på nært hold. Jo mer folk og jo lenger ut i jakta du kommer jo villere blir de.

En jeger som løper etter den felte fuglen eller skifter patroner og rusler videre mot nye situasjoner. Alt dette er et eventyr som hvert år rammer tusenvis av villmenn fra nord til sør, fra kyst til innland. Denne siden omhandler det som mange vurderer som den edleste form for jakt; støkkjakt uten hund i det norske fjellet.

Mange husker tilbake til da far, mor, brødre, onkler eller tanter eller deres venner dro på jakt. Selv var man så alt for liten til å være med, men snakket, bildene og mytene rundt det klarte alltid å skape sitringer hos en liten gutt eller jente. Så var man gammel nok til å bli med på den første jaktturen, med tidlig vekking, formanende ord om å holde seg bak og skjelvingen i brystet. Nå, nå er du gammel nok. Klarer du å gå nå da? Er du sikker på at du vil dette? Kanskje med noens nervøse skepsis i bakgrunnen. Er det ikke litt tidlig å ta han/hun med nå da?

Slike minner, naturen, spenningen og det å beskatte villmarka og bringe byttet tilbake til hula er noe som ligger rotfestet i de fleste mennesker. Derfor er det også lett å kjenne seg igjen og å gjenoppleve følelsene selv etter liv der det meste av mat hentes vakumpakket fra butikken.

Rypejakt fra Orvassdalen i Børgefjell Nasjonalpark
Bilde sendt inn fra Bjørn Heine Strand, Oslo. Fra rypejakt i Orrvassdalen i Børgefjell Nasjonalpark. Magiske lirypedaler der fangstene var livsnødvendig i tidligere tider.

Den spente følelsen når hagla laddes for første gang i grålysningen. Høstfjellet ligger foran oss og det henger en duggfrisk mystikk over folk og natur. Klokka er bare halv seks og hele dagen står foran oss. Kanskje er også fiskestengene med til bruk disse første jaktdagene når lunsjen inntas ved et idyllisk fjellvann. Får vi både fisk og ryper i sekken denne turen. Noe av stemningen på slike dager kan nok skildres gjennom bildet ovenfor. Fargene, villmarka og opplevelsen kan egentlig ikke beskrives med ord.

tidlig morgen er vanlig når rypejakten tar til uti september. Disse få timer og minutter i skumringen gir varige spor i en villmarkssjel
Haglene lades i grålysningen. Det er September og årets første jakttur. Tidlig morgen er vanlig når rypejakten tar til uti september. Disse få timer og minutter i skumringen gir varige spor i en villmarkssjel

Spenningen:
Patronene er på plass. En i størrelse 5 og en i 6. Bare sikringa og et avtrekk skiller kulene fra å forlate hagla. Øynene går fra høyre til venstre og man finkjemmer området foran seg. I krattet der fremme kan det være noen. Nye steg, kasting av stein, spredte rop og aping av rypelyder for å få de til å lette. Men nei, ingenting skjer. Nye kratt og plutselig rasling og bevegelse på høyre side. Instinktivt løftes hagla og adrenalinet pumper. Like raskt faller den tilbake igjen idet lydene bare er noen småfugl som letter i flokk.

fjellrype (lagopus muta) er av våre urfugler som trives i de mest karrige av omgivelser i vakre høgfjell
fjellrype (lagopus muta). Trives i de mest karrige av omgivelser i vakre høgfjell og har en rapende lyd i flukt.

Flere tusen skritt senere mot et søkk med dvergbjørk og kratt på venstre side. Rød- oransje farger og et rått drag i lufta. Da skjer det; den velkjente lyden og synet av ryper som letter fra krattet. Uten selv å registrere bevegelsene har både ett og to skudd gått av, og da først begynner de bevisste tankene å komme. Den falt den ene fuglen og etter fullt firsprang lukkes fingrene om byttet. Ladning med nye patroner ble glemt under disse hektiske sekundene på årets første jakttur. En glemsel som er lett å tilgi mens den ene etterliggeren letter fra nabokrattet.

2 liryper fra rypejakt uten hund, såkalt støkkjakt er av mange regnet som den edleste form for jakt
Den sagnomsuste rypejakta er et årvisst høydepunkt for mange jegere. De mer enn noen annen kjenner på sorg når rypebestandene er i tilbakegang i den norske fjellheimen.

I både glede og respekt betraktes det felte byttet mens urmennesket og den moderne mannen strides oppe i toppetasjen. Stakkars rype eller Jaaaaa? Urmannen vinner lett denne gangen og inne brystet banker bare glede. De som aldri har opplevd dette i fjellet en vakker høstdag kan vel heller aldri kritisere hendelsen. En sunn beskatning inkludert respekt og folkeskikk er slik det skal være, og slik det har vært blant de fleste i uminnelige tider.

rypejakt i sylene er vakkert både med og uten rype
For langt de fleste er ikke antallet ryper hovedformålet. Det er å komme ut i terrenget. Kjenne noe på spenningen og å oppleve en tradisjonsrik aktivitet med gode venner. Her fra fjellrypejakt i Skarsfjella. De svenske Helagsfjellene ses i bakgrunnen.

Lirypa er ikke bare vårt mest jaktede vilt. I tillegg må det vel være det mest vanlige utstoppingsobjektet her til lands. I mange hjem og kjellerstuer står de, og selv om jegeren ikke jakter lenger er dette minner og bevis på fordums aktiviteter. En annen litt mer kreativ måte å gjøre dette på ble nevnt på en tur der ei rype fikk skutt over hele halsen. Med kroppen i den ene hånda og hodet i det andre fikk jegeren ideen til å stoppe ut bare hodet. Et forslag som resulterte i mye latter mens eventuelle skrivebordskritikere kanskje vrir seg i vemmelse over barbariet. På jaktturer hører humoren med, og slike kommentarer kan aldri tas ut av den sammenhengen der de oppstod.

vinterjakt etter rype
Februarsol på sesongens siste jakttur i vinterkledde landskaper.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra jakt



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse