Røye med dødsforakt ved Østerdalen

Skitt Røyefiske, og God Påske!

Det var med en stor porsjon skepsis jeg tok med meg Morten på røyegrunna, fisket hadde vært labert de siste gangene, og forventningene var deretter. Men skepsisen var ikke større enn at vi hadde hoppet over frokosten, og i bilen på vei til vannet hadde sola enda ikke stått opp. Det var ikke så verst temperatur, oppunder 25 minus, de siste dagene hadde temperaturen vaket rundt de 30. Idet vi kom oss utpå isen viste det seg at vi var på jomfruelig mark, ingen hadde fisket i de oppfôrede hullene våre. Et slikt syn skaper økte forventninger, skepsisen fra kvelden før var som blåst bort. Hadde derimot situasjonen vært motsatt, ville irritasjonen steget grenseløst. Banditter, terrorister og andre som kunne finne på å fiske i oppmerkede hull hadde ikke fått gnidd søvnen ut av øynene enda. Da var det bare å senke snørene. Idet noen forsiktige bevegelser i stikka fulgte, rundet sola de nakne fjellene langs innsjøen. Nå var det ingen av oss som klagde på manglende frokost og ei vekkeklokke stilt inn på 0, med litt kaffe så var alt duket for vinterøya.

Men det var da merkelig stille? Ja, jeg kom ganske raskt med kommentarer om hvor dårlig det hadde vært her de siste årene. Entusiasmen hos Morten steg selvsagt ikke av den grunn, det virket dødt. Men like før vi konstaterte dødt bett kom det, bang i stikka, så et kraftig mothugg, det hadde gått lang tid siden sist jeg hadde boret kroken inn i en røyekjeft, og opp kom ei pen steikerøye. Like etter var det Mortens tur:  Bang! Så et mothugg hardere og mer brutalt enn noen andres den dagen. Den forholdsvis myke stikka hans gav straks etter, og tuppen pekte rett ned i hullet. Ingen tvil om at det var nok ei røye som hadde gått på med dødsforakt.

Morten med de to første..

Noe av turens fangst....

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.