Matfest og isfiske på vintervidda
Tiden var kommet for å begi seg ut i vinterfjellet. Et tips fra en kjentmann førte oss til Sylene og til et fiskevann som virkelig inneholder praktfisker. Får man ørret eller røye her, veier de som regel mellom 1 - 3 kilo...
Av . Publisert . Sist oppdatert

Lavvoen med det mektige fjellmassivet Fongen i bakgrunnen.
Lavvuliv og turmat.
Bortsett fra Arne, var også Øivind Mollan og meg og broderen med i turfølget. Med så mange på laget er
det ingenting som passer bedre enn en god og pustende lavvu. Dersom ikke vinden blir alt for sterk vil de
fleste oppleve turer med lavvu som svært positivt, og med litt våt snø vil både bardunering og
bygging av vindskjerm fjerne de fleste risikoelementer ved å bo i den relativt vindutsatte tipien. Etter at jeg og
brødrene invisterte i denne for noen år tilbake har den blitt brukt med hell under alle slags forhold.
Dersom været, humøret eller fisket slår seg vrangt er god mat en viktig motivasjonsfaktor på tur. Ikke alle har et fettlag og tære på, eller er like villige
til å pine seg selv for å mestre villmarka uten for mye medbrakt.
På sosiale turer er derfor mye mat en bra stemningsbygger. I den forbindelse er kakao, og termos vel verdt å fylle
sekken med. Roger hadde også veldig stor suksess med sin frokost på sengen omelett med egg, 1 sjalottløk, 1/4 paprika,
smårettbacon, salt og pepper. Dersom man samtidig isfisker på grunt vann kan man jo bruke eggeskallene til å kikkfiske etterpå.
Arne med en kaffe og kanskje nogo attåt?
8- eggs omelett som frokost på sengen.
Orientering i vinterfjellet
Når det gjelder orientering i vinterfjellet skiller det seg vesentlig fra fjellet på sommerstid. De fleste vanlige ledepunkt blir
forandret av snø og vind, og det som på sommeren er enkelt å skille ut som bekker og vann kan bli totalt ugjenkjennelige.
Viktig er det derfor å alltid ha med kart og kompass, og å legge opp en strategi.
Obligatorisk er å ta ut en kompasskurs helt i begynnelsen. Det har aldri vært dumt, og kommer heller ikke til å bli det.
Beregn så tidsbruk, følg kompasset og husk at lett gjenkjennelige sjekkpunkter på ruten kan se helt annerledes ut vinterstid.
Vær derfor ydmyk til egne kunnskaper da været og føret kan forandre seg totalt på kort tid.
Vanlig er at man blir usikker og begynner å revurdere sine planer underveis. Har jeg gått for langt til høyre, eller venstre. Ja mener en,
en annen mener man har gått forbi, eller kanskje til venstre. Dette skjer, og vil skje igjen så bruk derfor kompasskursen
da den ved rett bruk gir fasiten.
Fint vær og mildt landskap eller truende skyer og snaufjell. Du møter nok begge i vinterfjellet.
Isfiske
Som nevnt er isfiske en av hovedtankene bak turen, og du som er like fiskeinteressert som oss har vel allerede skummet over alle bildene på jakt etter bevisene. De finnes (desverre) ikke fra denne turen. Etter ti-tusen borehull og strekk i muskler vi ikke har brukt på lenge, var vi rett og slett rådløse. Da er det jaggu ikke måte på hvor kreativ og usikker man kan bli. I løpet av de to dagene vi oppholdt oss ved vannet, prøvde vi både: blink med maggot, små blinker, blink med mark, store kroker, store blinker, små kroker, mark med flueopphenger, mating av hull, balansepilk, mormyshka, røde blinker, maggot med flueopphenger, kobberblinker og til og med snører som stod ute over natta. Ingenting hjalp, og som vi har erfart før kan det av og til være helt dødt i fjellvann enkelte tider. Så dødt var det denne gangen at de blåfryste markene og maggotlarvene kom urørt og skjelvende opp fra det kalde dypet. Mange klager over at å tre mark på kroken er ille. Selv mener jeg absolutt at det å ta de av er verst. Man kan av å til lure på om marken består av bare dritt og skinn. Jeg er iallefall overbevist. Heldigvis går slik skuffelse fort over når man kan krype inn i lavvuen for å nyte medbrakt mat og drikke, eller kose seg med synet av hvite vidder og endeløs villmark i alle retninger. Allerede da vi pakket sammen fiskeutstyret for godt bestemte vi oss for at hit skulle vi snart tilbake. I skrivende stund er det bestemt at turen går oppover igjen i uka etter påske. Da har nok ørreten våknet fra vinterdvalen og vi, Vi skal nok slippe å fjerne marken selv da ja!
Alt er ferdig pakket og turen går hjemover. 3 minutter senere gir fjellet sin hilsen med redusert sikt og mørke skyer.
Pakk sekken og kom deg ut!

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.