Fjellrype (Lagopus Muta) - fakta, og bilder om skarv og fjellrypejakt
Fjellrype (lagopus muta) tilhører hønsefamilien og er den minste av våre rypearter. Mange kaller fjellrype skarv eller fjellskarv. Fjellrypene er normalt grålig i fargen, og veier opp mot 600 gram på det meste. I motsetning til Lirypa som er noe større, brunere og trives best i liene blant kjerr og bjørkeskog, så er fjellrype helst å finne høyere i fjellet blant steinur og rypelyng. På Svalbard finnes det også en variant av fjellrype (lagopus muta hyperboreus). Disse er mer kompakte og kan gjennom sommersesongen spise seg vesentlig tyngre enn sine slektninger sør i Norge.
Av . Publisert . Sist oppdatert
På dette bildet kan man her se litt nyansene som fjellrypene kan komme i. Den ene helt grå, den andre mer brunlig. Begge er hunner. Det ser man da hannen (steggen) har en svart stripe mellom øynene og nebbet.
For fjellfolk her i Norge er fjellrypene kjære venner. Enten man jakter de som jeger på rypejakt, eller bare har de som kuliss i andre typer turer. Det latinske etternavnet muta betyr stum, men det er ikke det helt rettferdig overfor denne flotte fjellfuglen. Lyder har den nok av, og med en mer rapende lyd er fjellrype lett å skille fra lirype.
Litt ute i jakta blir gjerne fjellrypene noe sky. Da flokker de seg og sitter gjerne nære toppene. Kommer du for nære vil de under høyt jakttrykk fly helt over til neste fjelltopp
Hekking og bestandsutvikling
Hos fjellrypene er det damane som står for det meste av ruging og oppdragelse. Normalt er det 9-10 egg, men det kan variere fra helt nede i 6 til 12. Eggene legges i reir på bakken. Ofte helt åpent. Den norske bestanden av fjellryper er usikker. Av Artsdatabanken blir den vurdert til å være 200.000- 400.000 individer. Det betyr at det går 10- 20 mennesker for hver fjellrype her i Norge. Noe å tenke på. Det må vel sies at det ikke har vært like tett forskning knyttet til fjellrypene som sin slektning nede i liene. Det generelle jeg har fra friluftsfolk og jegere er at fjellrypebestanden holder seg bedre enn tilfellet er for lirypene. Likevel vurderer Artsdatabanken at nedgangen har vært 15-30% i årene mellom 2005-2015 da siste vurdering ble foretatt. Nå er altså arten plassert på kategorien "nær truet" på den offisielle rødlista. Klimautviklingen må vel ta hoveddelen av skylden for nedgangen da jakttrykket også er gått vesentlig ned de senere år.
En fantastisk fjellrype (hunnfugl) med sine hvite labber og knallrøde øyestripe
Fjellrypejakt
Ved jakt på fjellrype er det ikke så vanlig å benytte hund. Dermed er det støkkjakt det går i. Her går jegeren for å skremme opp ryper, eller hun sniker seg innpå rypene. Ved sistnevnte jaktform benyttes både hagle og rifle på sittende rype. Du vil finne flere turer og artikler om fjellrypejakt her på fjellogfiske. I mange fjellområder har også snarefangst etter fjellrype vært vanlig. Både blant samer og bygdefolk langs vårt lange land. Det er viktig å forstå og respektere de lange tradisjonene dette representerer for mange. For en artikkel om snarefangst fra Varangerhalvøya se her
Fjellrypejakt er en fantastisk aktivitet som mange friluftsfolk har fått inn med morsmelka. Vi får håpe også fremtidige generasjoner kan jakte på en bærekraftig bestand av fjellrype. Hvis den negative utvikling fortsetter må det nok kraftige restriksjoner også for fjellrypejakten. Her et bilde med rypefangst fra Skardsfjella med Helagsfjâllen i bakgrunnen.
Fjærdrakt
Fjellrypene skifter også drakt om vinteren. Da erstattes grå og delvis brunspraglede fjær med helt hvite. Halefjærene er svarte, mens føtter, undersiden og vingene er hvite året rundt. Hannen kalles stegg og kan kjennes igjen på den sorte stripen som går mellom nebbet og øyene.
En nydelig fjellrypestegg i vinterdrakt flyver avsted i Blåfjella- og Skjækerfjella Nasjonalpark
Hvor mange Svalbardryper klarer du å se på dette bildet? Foto: Håvard Landsem
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
