Trollheimen fra Kårvatn via Bjøråskaret til Innerdalen og Innerdalstårnet

Maria på gården Kårvatn øverst i Todalen, vært bosetning her siden 1400 - tallet. Mye av eiendommen ligger innenfor verneområdet til Trollheimen.

Vi tok denne turen i starten av oktober i en fantastisk godværs periode og fulgte merket sti denne gang. I bilen inn i Todalen, med Kårvatn som mål, satt jeg, min datter Maria og sønn Sebastian.

Sebastian i storfuglene rike. I lia opp fra Kårvatn i Todalen.

Kårvatn ligger på den gamle ferdselsveien mellom Oppdal og kyststrøkene innerst i Todalen. I dag kan du kjøre bil inn hit gjennom hele året. Man føler på historiene fra vandrere gjennom flere hundre år her, både på tunet, i tak og vegger når man overnatter her på Kårvatn. Vi hadde ei hyggelig kveldstund med en gjeng fra Kristansund. Morgenen startet med skyfri himmel og rim i gresset, snøen hadde ikke kommet enda, den lå bare som melisdryss på toppene og i nordhellingene der sola ikke hadde kommet til.

Maria har nå passert Taløysetra og har Bjøråskaret i sikte.

Pause i flott natur og fint vær, Snøfjellet speiler seg i Bjøråvatnet i bakgrunnen.

Fra Kårvatn og opp furulia til restene etter Taløysetra, fikk vi fort opp varmen. Her ble vi skremt av både orrhane og tiur på vei opp. Stien videre innover mellom Snøfjellet og det sagtannete Skjerdingfjellet gikk fint, nå som terrenget endret seg til lyng, stein og berg. Bjøråvatnet ble passert uten at vi prøvde fiskelykken, om det svømmer fisk der er vi uvisse om.

Skjerdingfjellet med sine mange tagger er et flott skue, her fra på turen opp til Snøfjellet.

Bjøråskaret med utsikt mot øst, fin utsikt til Renndalskamman, Kringlehøa, Storsalan og videre inn i Trollheimen.

Fortsatte opp stigningene til Bjøråskaret, vi hadde nå steget nesten 1000 høydemeter og ble belønnet med en fantastisk utsikt. Det er topp mot topp, daler og nye topper i alle retninger. Her får man virkelig følelsen av og være i Trollenes rike. Vi tok oss også en tur opp i Snøfjellet når vi først var der oppe. Med fin utsikt mot vårt mål for dagen, Innerdalen.

Bjøråskaret med utsikt mot Innerdalen, Innerdalstårnet og Innerdalshytta der målet for dagen ligger.

I luftlinje er det ikke mange kilometerne fra Bjøråskaret og ned til Innerdalshytta, men man må ned nesten 800 høydemeter. Turen nedover gikk fint forbi bekker, fosser og med nydelige farger på berg og lyng. Vi prøvde å løpe så mye som mulig i nedoverbakkene, føler at dette sparer muskler og ledd mye, men konsentrasjonen må være på høygir for ikke og tråkke feil.

På veien ovenfor Renndølsetra, siste meterne før vi er fremme på Innerdalshytta.

Det lidde mot kveld, før vi kom oss ut av bjørke skogen, som enda var kledd i vakre høstfarger. Vi kom ut på veien rett ovenfor Renndølsetra. Herfra var det bare noen hundre meter opp til Innerdal gård og Innerdalshytta. Vi losjerte oss inn på Låven som var selv betjent, lå rett over for gammelhytta. Kvelden gikk med til avslapning, god mat og drikke. Kortspill og prat med de andre gjestene er alltid hyggelig på turistforeningen sine hytter.

Neste morgen våknet vi atter opp til strålende solskinn midt i kanskje Norges fineste dal. Hadde kvelden før hatt en prat med turkompis Gøran, om han hadde mulighet og lyst til en tur opp på Innerdalstårnet. Svaret ga seg selv, tidlig neste morgen hadde han hadde parkert bilen nede ved Nerdalen og hadde gått den timesturen det tok opp til Innerdalshytta, varm og svett, da det er mye stigninger og bakker opp til Innerdalshytta.

Her er vi kommet oss et godt stykke opp mot Tårnskaret før Innerdalstårnet. Storvatnet og Skarfjellet sees i bakgrunnen.

Lønn for strevet er kontrastene her inne, frodigheten i dalbunnen og rundt Innerdalsvatnet, rundt setrene og majesteten Innerdalstårnet som tårner imot deg. Men hans ankomst var vi klar for Innerdalstårnet og vi ble også spart for en tur over Bjøråskaret tilbake til bilen igjen.

Sebastian, Maria og Gøran i fint driv. Får fort opp varmen her ja.

Det er en godt merket sti opp fra Innerdalshytta og opp til Storvatnet. Er som i fortellingen om snekker Andersen, bortover der, over ei bru og ei myr, opp noen bakker, forbi noen krokete fjellbjørk og et vann, så sitter du oppi man plutselig i lia ovenfor Storvatnet etter en times tid. Godt med en pause her, for væskepåfyll, før neste etappe.

Innerdalstårnet og toppen i sikte, blokk på blokk ligger fint stablet oppå hverandre her.

Nå ble stien brattere opp til Tårnskar, et skille mellom Tårnet og Tårnfjellet. Her er våre blikk festet mot Tårnet, bratt ja men dette skulle vi klare. Brukte hele kroppen der vi klivde og klatret oss oppover. Måtte hjelpe Sebastian, på et par plasser men alle følte oss trygge og ingen led av noen stor høydeskrekk. Noen av oss brukte også hulen som ligger til venstre en 50 meter fra toppen, slapp da litt «billigere unna» et vanskelig parti. Etter dette pustet vi litt lettere, nå bare noen meter fra toppen kom følelsen av lykke og ærefrykt, vi hadde klart og nå toppen sammen. Ren nytelse og sitte på toppen med mat og drikke og skue loddrett ned i Innerdalen, eller mot Skar og Trolla fjella og lenger innover i Trollheimen.

Toppen av Innerdalstårnet 1452 moh. Fire glade "klatrere", Gøran bak kameraet mens vi stolt kunne heve armene.

Høydefølelsen kjenner man godt på turen ned. Når vi attpåtil var så heldig med været som ga oss tørre stier, steiner og terreng. Gjorde nedstigningen lettere, fikk gode tak og fester. Gikk bra helt til vi kom et stykke nedenfor Tårnskaret, plutselig kom det en flakstein på størrelse med en knyttneve fra oven, som traff en mildt sagt overrasket Gøran oppå handa. Det gikk bra, men ga oss noen tanker og refleksjoner over verre ting og skader som kunne inntruffet. Ble trolig utløst av noen andre langt ovenfor oss og så fått luft med vinden.

Her er vi på tur ned fra Innerdalstårnet. Gjelder å bruke hele kroppen under nedstigningen.

Vel nede ved Innerdalshytta var det en fornøyd og stolt gjeng, som så tilbake på en fantastisk tur i stor slått natur. Vil anbefale alle å ta en tur inn i Todalen, Kårvatn via Bjøråskaret og ned til Innerdalen. Topptur til Innerdalstårnet må alle selv tenke gjennom om de klarer, det er bratt og luftig og været må være med deg, slik at det er tørt. Hjelm er også noe du bør ha på, vi var heldige, men fikk oss en skikkelig vekker. Ønsker alle en god tur i fantastisk natur.

Straks nede til Innerdalshytta, brua over Innerdalselva.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.