Fjellvannet i Meråkerfjella skjenket oss røye av ypperste kvalitet Foto: Roger Tørriseng
Blant bugnende multer og røye i Meråkerfjella
På begge sidene av Stjørdalselva ligger den vakre Meråkerbygda. Sidedalene og fjellbygdene omkring strekker seg opp mot snaufjellet. Nederst i dalene ligger vidstrakte og tunge granskoger, lenger oppe, glisnere furuskog over myrer og rabber, og som oftest et lite bjørkebelte øverst mot høyfjellet. Det var her vi var på vei med multespann i den ene handa og fiskestang i den andre. På ryggen en sekk som forhåpentligvis skulle fylles av multer og smakfull røye.
Av . Publisert . Sist oppdatert
Parkerte bilen så langt som det var tillatt å kjøre, hadde på forhånd ringt grunneier for tillatelse og som vanlig ble samtalen penslet inn på fjell, fiske og forholda i fjellet. Lokale som deler sin kunnskap er alltid hyggelig og lærerikt. Stien innover, ble bare fulgt vekselsvis da multa, viet vår interesse nå. På myrene og i kjerra der de største alltid befinner seg, ble bøttene langsomt fylt opp. Multa var akkurat nå blitt moden i de lavere liggende liene her oppe. Spor av skogens konge og rein var overalt rundt oss men det var kun rein vi traff på denne turen.
Pause i vakkert terreng med multer i spannet og rent kildevann i koppen
Multer inneholder store mengder c-vitamin. Roald Amundsen hadde med seg i store mengder på sine ekspedisjoner, dette for å unngå skjørbuk, bidro dette til seieren over Scott.....
Skulle gjerne prøvd ut denne naturlige dusjen, men iveren etter fiske og røye var for stor
Etter hvert som terrenget endret seg og det ble mer multekart, berg og rabber, ble bøttene lagt ned i sekken. Nå var det fjellvann, røye og valg sluk,og fiskemetode praten gikk i. Jeg hadde vært i dette området før men kun smårøye hadde blitt med hjem, men jeg hadde kjent rykket og sett noe der nede.
Her er brodern Christian straks klar for fiske, fiskefeberen blir stadig sterkere i det vi følger bekken oppover
Den følelsen glemmer man ikke, man vil bare tilbake for å vinne kampen. Nå var jeg endelig her igjen, og det sammen med brodern, som alltid er klar for en tur. Vi bestemte oss for å vie all vår oppmerksomhet til dette vannet på denne turen. De andre blå flekkene på kartet må vi utforske en annen gang
Her fra en av de mindre røyene jeg fikk på forrige tur her oppe
Røyefiske i august med stang fra land er vanskelig, vannet er varmt og storrøya står som regel dypere og er ikke bestandig like bitevillig nå på sensommeren som den er i april/ mai. Vel framme ved utoset tok vi en fortjent hvil, tre, fire timer siden vi forlot bilen nå. Vi fisket og nøysomt bortover vannet, vi gikk på samme side slik at vi vekselsvis byttet plass. Tankene går mye når man går slik og fisker, hvilken sluk, hvilken tyngde, fargevalg. Innsveiving, sakte eller hurtig, hvilken høyde i vannet. Man betrakter bunnforhold, ser på formasjonene på land og tenker på hvordan de fortsetter under overflaten. Man må også hele tiden følge med på om det skjer noe hos brodern, er jo alltid en ikke uttalt konkurranse som foregår. Vi har nå gått over halvparten av den ene langsiden uten at noen av oss har noe resultat. Vi går nå over til fjellogfiske metoden, se beskrivelse på Røyebett ved Luvlievaellie (fjellogfiske.no) Noen kast senere høres et rop fra brodern, STORFISK, jeg løper til for og følge og eventuelt hjelpe til med fisk eller fotografering.
Landing av kilosrøye etter fjellogfiskemetoden
En fornøyd fisker med flott røye, humøret er igjen på topp
Det ble med denne ene på denne turen, men jeg kommer garantert tilbake. Kan ikke la brodern triumfere med denne så altfor lenge. Meråkerfjella med sine mangge 1000 meter topper og fjellvann er et eldorado for en turglad og ivrig fisker. Røya smakte fortreffelig helstekt i ovn med perlepoteter til.
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
