Stor ørret på Dovre, tur i Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark

Vi har akkurat forlatt turisthytten Vangshaugen som ligger på et nes ved utløpet av Storvatnet. Hytten har bilvei helt frem og drives av KNT.

Det gikk ikke lenge før myggen ble ubehagelig påtrengende i bjørkeskogen opp fra Vangshaugen. Jeg og Kari hadde akkurat parkert bilen og i den trykkende varmen lå det an til en klam tur opp på fjellet bak mygghatten. Bak oss så vi den idylliske seterdalen strekke seg ut, mens en liten båt rodde oter ute på Storvatnet. Her fra høyt oppe så jeg for meg hvor fisken stod og som Severin Suveren hadde jeg nok helt sikkert fasiten i vurdering av grunner, nes og dypvannspartier. Du burde ro bort til den viken der vinden blåser tenkte jeg i minner om egne fiskeopplevelser under perfekte oterbrisforhold...

Vår første overnatting var tenkt ved vannet denne fossen kom fra

Noen flotte stekefisk første kvelden ga oss gode forhåpninger om fisket videre på turen. Her fra teltleiren ved det første vannet over fjellkammen.

Undrer hva fjellplantene får med seg av sine omgivelser.

Innimellom høgfjellene og steinurene her finnes de deiligste lyngheiene man kan tenke seg. Lange partier med barbert myk fjellgrunn som de evige urtidsdyrene moskus og rein strekker over. I makelig vær var vi på besøk her i deres rike. Vi kunne nyte dagene her blant de eneste av mennesker. Her gikk vi for det meste langt unna stiene - i partier av fjellet som virkelig innbød til en storslagen følelse

Langstrakte høyfjellspartier som dette er typisk for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark

Å bære med seg vin er en sikker vinner på slike turer. Tross alt er det ikke alle som trives med å sove på steingrunn i et telt som koker allerede ved de første solstrålene på morgenen

Fisket disse dagene var jevnt over godt. Den største fisken kom på det første kastet i vannet vi skulle telte ved ene kvelden. Kari slappet av i teltet, mens jeg ruslet en tur langs vannet. En perfekt bris. En liten bekk som sildret ned i vannet et steinkast lenger vekke. Jeg holdt meg 10 meter fra bredden bort dit før det skjedde. Et kast som skulle bli det eneste denne kvelden. Jeg har etterhvert lært meg storheten når man nyter øyeblikket der langs vannkanten. Og takknemligheten av å kunne lure en av disse voksne og smarte eksemplarene av Salmo Trutta. En som har vært her lenge og vokst til sine fulle 2 kilo her i disse karrigste av omgivelser...

Lykke ved en av vannpyttene i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

Fisken ble sløyd og pakket omhyggelig. De neste tre dagene skulle den ligge tullet inn i ponchoen midt i tursekken mens det fortsatt var 30 dager ute. På kveldene fikk den ligge noe mer avkjølet. Likevel ble dette et herremåltid noen måneder senere da den ble tatt ut av fryseren, ovnsbakt og servert med fiskerens minner som tilbehør

Kari skuer mot Storgrøvudalsbotnen lengst til venstre med Salhøtjønnene i forgrunnen

Idet vi beundret utsikten fra toppen av en berghylle over en snøbre fikk vi høre en merkelig lyd. Bare 5 meter under oss tok det løs en villreinflokk på ca 50 dyr. Innunder berghammeren hadde de stått og kjølet seg ned. Her hadde de både skygge og snø i det glovarme været. Etter et streiftog bort fra oss snudde de lenger ned på breen før de kom i motsatt retning og forbi oss på vei den andre veien. Vi fikk filmet hele seansen med Storskrymten og Åmotsdalen som passelig bakgrunn.

Villreinflokk fra Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark

Målet nå er Trøndelag sitt høyeste fjell; Storskrymten med sine 1985 meter

Ved utløpet av det navnløse vannet på 1442 moh ved Veslholet på vei opp mot Trøndelags høyeste fjell; Storskrymten med sine 1985 meter

Nydelig kveld på toppen av det høyeste fjellet i Trøndelag. Storskrymten med sine 1985 meter.

Storskrymten er en relativt krevende fjelltopp. Ikke grunnet selve toppen, men lengden til næreste innfallsport. Toppen er jo i første omgang interessant for Trøndere. De bor gjerne nord for toppen. Skal de hit er raskeste vei å kjøre rundt hele Dovrefjell til Lesja og Skamsdalen. Derfra en bra ferd til Lesjøen og inn mot toppen. Turen innebærer oftest en overnatting. Før sammenslåingen av fylkene hadde Nord- Trøndelag et like krevende fjell som sin høyeste. Også denne trygt plassert i en fabelaktig nasjonalpark; Børgefjell. Og på samme måte innebar det en lang biltur ut av fylket (til Sverige) før man går inn noen timer til toppen der ved Nordlands grense.

På veg fra Storskrymten mot Salhøtjønnene. Bak meg ses mot Åmotsdalen som brer seg fra det lille vannet og innover mot venstre i bildet

Fantastisk kvalitet på fisken i Salhøtjønnene

Storgrøvudalsbotnen har nydelige passasjer. Her ser vi tilbake på ruten vi gikk ned

Disse langstrakte dalene er en fryd å oppleve. En bekk som klukker, små tjern og kulper og bade i. Etterhvert beitende dyr fra setrene lengre ned før man møter folk helt nede ved Grøvudalssetra.

Grøvudalen. Av flere beskrevet som en av de vakreste seterdalene i Norge. På slike dager og etter en slik tur er det vanskelig å være uenig

Etter Grøvudalshytta måtte vi delvis snike oss rundt beitende ungnaut langs elva mot parkeringsplassen. Vi hadde fortsatt noen kilometer å gå, så lykken var stor da vi kunne haike med en av de lokale bøndene som eide kyrne. Hun skysset oss for en billig penge bort til vår egen bil ved Vangshaugen. Her kunne vi sent på kveld vinke farvel til Dovrefjell og takke for noen fantastiske dager i godværet.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.