Isfiske ved de blå fjella i Lierne

Nydelig med skitur på jomfruelige snøvidder

Jarle og Gøran var som vanlig ivrige fra parkeringen inne ved Nordbakk i Lierne. Nå lå vintervidda foran oss og vi hadde en langhelg til rådighet. Jeg og Gøran hadde vært her før og håpet tidligere fiskelykke skulle gjenta seg.

Vi var litt sene med å bestemme oss denne gangen og hadde leid en hytte ved Kroktjønna. Av grunneieren hadde vi fått vite litt om ståa i vann og vassdrag. Her nede var ørreten i flertall, mens det i vannene opp mot Blåfjella skulle være mye fin røye. Det gikk ikke mange minuttene på hytta før vi var i skiskoene igjen og på full fart opp i terrenget mot de magiske små vannene.

Blåfjella og villmarkene i Lierne er magiske

Det var mye snø nede i dalene. Tungt å gå, og spesielt krevende med pulk. Men opp skulle vi og etterhvert kom vi heldigvis til mer forblåste partier der snøen var trampet sammen. Her fløt vi bekymringsløst oppå og frem til det første vannet. De to isborrene gikk på rundgang og med maggot og blink var vi nå klare for monsterrøyene...

Fornøyde karer ute på isen tross bitende kulde og små fisk

Noen timer senere var det bare å konstatere at mørket kom sigende og storrøyene trakk det lengste strået. Enten hadde grunneieren lurt oss eller så var nok fiskebettet noe dårlig. Særlig Gøran er sikker som banken når det kommer til å lokke storrøyer opp gjennom isen. Men denne dagen var det ikke håp.

Gleden ble heller tatt ut gjennom en magisk skitur ned mot hytta mens den blå timen ga fantastiske stemninger i landskapet. Nå er det gått noen måneder og lukker jeg øynene kan jeg kjenne suset fra skiene, den iskalde vinden og tenke på ferden som ren luksus.

Fjellrypa og snøfonnene gir vakre kontraster

Gårsdagen fiske og den noe våte avslutning av kvelden inne i hytta gjorde sitt. Noen stødige fortellinger om at storfisken bodde enda lenger opp hadde fått oss på tanker om å satse på mer fjerntliggende vann. En vanlig konklusjon på turer oss imellom. Særlig undertegnede som ofte omtales som Severin Suveren ser sjelden mørkt på ekstra slit for å finne storfiske og se mer. Ofte lykkes man, mens atter andre ganger er ikke gresset særlig grønnere på andre siden. Hva ville vi nå få?

Mot forgjettede land i horisonten

Pulken blir i tyngste laget her, men snart er vi oppe

Etterhvert som turen som vanlig ble mye lenger enn påstått ble gutta noe lange i fjeset. Men vi var tross alt i fantastiske landskap og hadde fri. Vel oppe og sett i ettertid var det selvsagt verdt det. Da vi på ski føk ned fra Blåfjelltoppen mot det magiske vannet var det med stor spenning det første hullet ble borret.

Drømmevannet fra satelittkartet ble ikke helt som forventet

Utsikt ned mot Havdalsvatnet

Ned dit fikk vi en ny skiferd som sitter som spikret i minnet. Småkalde stod vi nå ved den berømte vika ved Holman på Havdalsvatnet og kunne benytte hull fra tidligere fiskere. Men også her ble det mye småfisk. Da vi omsider ga oss var skumringen her for godt og med en mil igjen ble det en lang skitur hjemover

Kveld på det fiskerike Havdalsvatnet. Herfra ble det en lang skitur i mørket tilbak til basen

Siste biten var det mørkt og vi hadde nå bare stjernene å navigere etter. Vi la oss litt høyere i terrenget enn der vi trodde hytta var og satset på å krysse skisporene fra tidligere på dagen. Lykken stod oss bi. Vi fant til slutt sporet. Eneste skår i gleden for Gøran og Jarle var at Severin nektet å stoppe å servere en øl fra den iskalde pulken. Guttene holdt nå på å tørste ihjel og selv skyggen av en fjellrev på viddene fikk ikke humøret opp på toppnivå. I mørket var det og vanskelig å konstatere om det egentlig var en fjellrev eller bare en hare eller ulv som lusket forbi.

Tørste etter en lang dag i fjellet

Det ble sen røyemiddag. Gøran og Jarle er i god form etter inntak av noe tvilsom drikke

Så var helgen straks over. Vi måtte avslutte turen for en lang biltur hjem. Vi rakk å gå innom ståsnørene der ørreten nå hadde bitt på. Et snøre var og røket så kanskje var det storfisk innom.

Som vanlig bet ørreten best på ståsnører over natta. Den biter nok bedre i juli/august

En helg går fort over, men minnene om turen vil forfølge oss hele livet. Som hovedbildet øverst viser. Det er magisk vakkert her - særlig i den blå timen...

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.