Gjennom Blåfjella- og Skjækerfjella Nasjonalpark

Fra turens oppstart ved Sandvika ved svenskegrensa øst for Verdal Foto: Christian Tørriseng

Vi var så heldige å få skyss av Karis mor til Sandvika. Det ligger ved svenskegrensa sørøst om Verdal der oppstarten var. Første dag skulle by på scooterspor og enkel orientering mot Vera lenger nord.

Det tok ikke lang tid før fjellheimen åpnet seg mot nordøst Foto: Christian Tørriseng

Bak oss hadde vi tilbakelagt en overkommelig fjellovergang med en del små vann og vassdrag. Ned mot Veressjøen fulgte vi Ølvilla, ei lita elv som vel har en navnebror lenger ned mot Verdalen. Selv husker jeg navnet fra en gammel sang som gikk omtrent slik: "Får itj æ pøls, så hoppe æ i elva. Får itj æ pøls, så hoppe æ i elva i Ølvilla...osv"

Utsikt nordøstover nær Veresjøen Foto: Christian Tørriseng

Ned denne lia bikket pulken. Med det gikk det hull på en av to medbrakte pilsbokser som dermed fant veien inn i all annen bagasje. Nede på Veresjøen tok vi en vanningspause ved en bekk og fabulerte om valget for natta. Skulle vi velge telt, overnatting på Sveet gjestegård eller turisthytta Bringsåsen lenger ned i dalen? Det ble sistnevnte etter litt diskusjoner i sola og vårisen på Veressjøen.

Utløpet av Veresjøen og våren i anmarsj Foto: Christian Tørriseng

Fra Veressjøen mot Bringsåsen ble det kronglete med ski, men hva gjør man ikke for et varmt krypinn og kunnskap om nye områder.

Bringsåsen turisthytte i sikte og turens første overnatting ble dermed under tak Foto: Christian Tørriseng

Fra hytta på Bringsåsen fikk vi virkelig kjørt oss i et forsøk på raskeste vei mot nærmeste bro. Plutselig hadde vi et juv foran oss som ble spennende å både renne ned og dra kilosvis med pulk og sekker opp i løssnøen. Severin Suveren med sine snarveier. Uansett kom vi oss til brua til slutt og tok fatt på stigningene opp mot selve villmarka. Snart ville vi være oppe i dalen øst om Skjækerfjella og eventyret kunne virkelig begynne...

Fordelen med aprilfjellet er at stadig nye bekker åpner seg for tørste vandrere Foto: Christian Tørriseng

Som i Alaska er det noe majestetisk over dalen øst for Skjækerfjellmassivet Foto: Christian Tørriseng

Skjækerfjella med mange sine topper er et fagert syn Foto: Christian Tørriseng

Trått skiføre der løssnøen gjør at Kari er fornøyd med sekk istedet for pulk Foto: Christian Tørriseng

Vi hadde med 2 reinskinn som kom godt med når været var litt surt og kaldt Foto: Christian Tørriseng

Vi valgte en teltplass inne mellom treleggene da det blåste en del Foto: Christian Tørriseng

Morgentåke og magisk stemning i jomfruelig landskap øverst i Stigådalen Foto: Christian Tørriseng

Legg til litt rypeskvalder fra krattene så forstår du hvor fint det var denne morgenen Foto: Christian Tørriseng

Videre mot nord Foto: Christian Tørriseng

Rimfrost hører med når nattetemperaturen sank til 20 minus Foto: Christian Tørriseng

Friluftslinja ved Høgskolen i Nord- Trøndelag på sin årlige tur i Stigådalen Foto: Christian Tørriseng

Grønlivatnet der salg av fiskekort er en viktig turistnæring for folket på Gaundalen Foto: Christian Tørriseng

Så var vi endelig på Gaundalen. Og både Steinar og moren Ingeborg var hjemme da vi passerte. Det var særdeles trivelige folk og selvsagt måtte vi skrive oss inn i gjesteboka som de fleste vandrere før oss. Som regel er det jegere, fiskere eller Norge- på langs travere som besøker denne gården. En gård som forøvrig er den største i hele landbruksfylket Nord- Trøndelag.

Steinar Gaundal var et trivelig bekjentskap Foto: Christian Tørriseng

På høgfjellet nord om Gaundalen med Skjækerfjella i horisonten Foto: Christian Tørriseng

Telefonlinje som stadig henger på deler av ruta mellom Gaundalen - Holden - Gjevsjøen Foto: Christian Tørriseng

Nydelig utsyn mot Gjevsjøen og Blåfjella. Skoggata du ser er ikke en kraftlinjetrase, men riksgrensa mellom Norge og Sverige Foto: Christian Tørriseng

Holden Fjellgård sett fra det sagnomsuste fiskevannet Holden/Holderen Foto: Christian Tørriseng

Resultat fra ørretfiske på Holden Foto: Christian Tørriseng

Som og omtalt på tidligere bilde går svenskegrensa altså midt på Gjævsjøen med tydelig skoggate opp mot snaufjellet Foto: Christian Tørriseng

Endelig fremme ved Gjefsjøen fjellgård
Her ble det en impulsiv overnatting i et uthus hos Nils Christian som nå driver gården. Både litteratur, aviser og tv har gjort omfattende skilderier fra denne bortgjemte gården. Samme dag fikk vi vite det var tatt rein av rovdyr tett på gården og at SNO hadde vært der for å sikre spor. Funnet lå akkurat der vi skulle gå dagen etter. Samtidig som oss overnattet også Nord- Trøndelag turistforening på Gjefsjøen. De gikk motsatt vei og var på sin årlige guidede skitur gjennom deler av parken.

Den nye tid har forlengst innhentet fjellgården på Gjefsjøen Foto: Christian Tørriseng

Magisk kveldslys foreviget fra gårdstunet på Gjevsjøen Foto: Christian Tørriseng

Vill natur fra Gjefsjøen og opp mot selve Snaufjellet Foto: Christian Tørriseng

Nå skulle vi endelig bevege oss inn i de mest værharde strøkene på turen. Opp på selve snaufjellet, rundt Finnhuva og over mot Lurusneisa. Vi kjente vinden piske i ansiktet og føret ble bare tråere.

Så var vi oppe ved Snaufjellvatnet og har fjellet Finnhuva i bakgrunnen Foto: Christian Tørriseng

Ved Snaufjellvatnet har vi skildret ørretfiske i tidligere turbeskrivelse her på fjellogfiske.no. Det var derfor et varmt gjensyn for egen del å stå her på kalde vintervidda og se for meg ørreten, myggen, den lille bekken over berget der vi grillet fisk og nøt en medbrakt pils i sommersola. Da som nå lå Finnhuva i det fjerne. Hit må vi tilbake ved en passende anledning. Nå lå vannet under metervis med snø og is og vi subbet videre i den tråe snøen.

Lurusneisa med sitt karakteristiske utseende er et hellig fjell for samene Foto: Christian Tørriseng

Iskald Teltplass ved Urdalsfjellet Foto: Christian Tørriseng

Herlig villmark og den kaldeste natta
Dette ble den kaldeste natta med temperaturer rundt 25 minus. Det gikk uproblematisk da vi hadde med mye varmt. Underlag, reinskinn, soveposer og en ekstra fjellduk i tillegg. Her kunne kong Vinter bare prøve seg. Denne dagen og den neste skulle bli i de villeste delene der villmarksfølelsen virkelig kom krypende. Disse høyfjellspartier med sine store daler fra flere kanter gjør at fjell, skar og daler blir naturlige ledelinjer for dyr og folk på vandring. Her er man oftest helt alene som menneske og kan nyte variasjon i sportegn man ikke finner med så stor tetthet andre steder i kongeriket. Magisk!

Sola og Kari er oppe og nattekulda forlater området Foto: Christian Tørriseng

Jervespor på selveste Bjørnkommerdagen. Dagen når den etter gammel skikk kommer ut av hiet Foto: Christian Tørriseng

En fjellrype fanget i nydelig flukt ved Urdalsfjellet Foto: Christian Tørriseng

På høyeste punktpå Urddalsfjellet. Herfra går det ned til Kjørskaret og så til riksveien som går til Lierne Foto: Christian Tørriseng

Fossdalen kunne vært en mulig rute, men ikke denne gangen Foto: Christian Tørriseng

Mot Kjørskaret der vi skal gjennom og ned til riksveien ved Lifjellet Foto: Christian Tørriseng

Fra toppen av Urdalsfjellet ringte vi taxi i Lierne og fikk booket skyss fra Lifjellet til Grong og tog derfra i retning Trondheim. Takk for med ordningen "Taxi for buss" som Nord- Trøndelag har istedet for faste bussruter. At taxisjåføren og skyssset oss innom pizzarestauranten på Grong får dere ikke røpe for fylkesmannen som kanskje bevilger penger til dette. God tur!

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.