Sommerens fiskeopplevelse. Hvem er verdens beste fisker

Jeg og broderen er klar for en av utallige kamper om storauren

2 timer senere går det et lite støkk i meg idet jeg ser min eldre bror komme spurtende opp fra sjøen. Med store bevegelser, ei fiskestang og en gjenkjennelig bylt i høyre hånd. Farten på broderen viser at bylten ikke kan være en lavt rangert torsk eller sei, men mest sannsynlig en sjøørret fra øverste hylle. Selv på 100 meters avstand ser jeg et stort glis i mannens tryne, og forbereder meg på hva som kommer.

Idet vekta stopper på rett under kiloen får jeg tydelig beskjed om hvem som ER best.

Det er klart at jeg må gjøre noe, og taktikken blir lagt i det skjulte. Mens Roger sløyer fisken sitter jeg allerede i bilen på vei til ei idyllisk elv hvor det går opp sjøørret. I skumringen ser jeg ned på elva og kan se at forholdene ligger perfekt til rette for et eventyr. Vannstanden og temperaturen er optimal, og jeg er sikker på at fisken står der nede og venter på meg!

Frem til fiskeplassen åler jeg meg på magen gjennom kratt og over stein. Det gjelder og ikke skremme fisken med bråk eller en siluett mot den stjerneklare himmelen. Redskapet er en god gammel dupp med en stor markkrok hengende under. Hendene gnis mot steiner og mose for å fjerne alle uønskede lukter, før flere mark tres på i ei forlokkende "klyse". Nå gjelder det. Tålmodighet og presisjon.

Jeg befinner meg på oversiden av en stor kulp, og duppen bare slippes på motsatt side av den sterke strømmen. I det dårlige lyset klarer øynene så vidt å følge ferden nedover.  2 meter,                3 meter,                    4 meter,                  5 meter,                     DER; "Hvor er duppen"?
1 sekund i tvil og tusen tanker ender i en forsiktig stramming av snøret, og JA, det er fisk, fast fisk! Fra min liggende stilling er lykken ubeskrivelig. Ingenting kan måle seg med gleden, frykten og jubelbruset jeg føler akkurat nå. "Bare den ikke glipper, bare den ikke glipper" roper jeg inni meg.

I den strie strømmen gjør fisken mye motstand, men i kveld er jeg for sterk, og rett etter kan jeg feste grepet over gjellene. På land kommer en feit og fin sjøørret på rundt halvannen kilo. I beundring av fangsten ser jeg også at kroken sitter dypt inne i kjeften. Sekundet med tvil før mothugget gjorde nok sitt til det.
Liggende på rygg pustet begge ut, med svevende blikk opp mot den stjerneklare nattehimmelen. Rundt meg høres fuglekvitter, elvebrus og en frisk lukt fyller nesegangene. Sommeren er her med full styrke og livet er bare helt herlig.....

En ny "klyse" gjøres klar, og samme prosedyre gjentar seg. På akkurat samme sted forsvinner duppen, jeg venter 1 sekund, hever stanga og nok en gang med fast fisk i andre enden. 3 minutter etter ligger det 2 jevnstore fisker på bredden. Nå  kan jeg nesten ikke vente med å fylle på med mark. Jeg lider av intens fiskefeber....
Spenningen er stor idet duppen treffer vannet, og DER, der skjer det jaggu igjen. Snøret strammes i en rett linje før det sier "pang", og snøret ryker. Foran fjeset mitt dingler en slapp nylonende, og nedover elva går en storing avgårde med duppen min (den største selvsagt. Den må minst ha vært 3 kilo). For første gang på turen reiser jeg meg, og sender ut ei lekse en nordlending kunne vært stolt over. Men i kveld er det greit. Jeg har opplevd nok. Tankene vender nemlig mot en der hjemme som virkelig skal få høre det! "Her kommer verdens beste fisker"!

Vel fremme sniker jeg meg bort til vinduet hvor jeg ser broderen sitte med ryggen til: På huk, kakker jeg på, mens fiskene holdes godt synlig over hodet. Rett etter møtes blikkene våre idet jeg reiser meg opp i full triumferende stilling. Situasjonen trenger ikke beskrives nærmere!

Sola er snart på vei opp i det jeg overlykkelig entrer drømmeland. Fornøyd lukkes øynene og alt blir svart.......

JAAAAAAHHHHH !
Som i sjokk er jeg våken igjen, Ropet er høyt, fra 30 centimeters avstand, og tilhører eldstebror. Idet øynene åpnes i morgenlyset, ser jeg det han holder i handa.;
En fjellørret, en feit, diger fjellørret som virkelig er STOR....... 1,5 kilo sier broderen, og gliser bredt over fangsten.

Det er bare å gi seg. "de eldste er størst", og: "Du skal ikkje sova bort sumarnatta". Neste gang vi treffes er nok alt glemt og jeg har igjen inntatt tronen som verdens beste fisker.

Bildet ble tatt samme morgen i juli 2000, og broderen kan triumfere med sin fangst.

Til deg som reagerer på konkurransen i innslaget. Jeg og broderen er de beste venner og rivaliseringen vil jeg karakterisere som "sunn". Kanskje kjenner mange seg igjen i familier og slekter der konkurranse, fiskehistorier og godmodig pirking på andre sine opp- og nedturer preger oppveksten. Slik iver skaper gjerne varig interesse og engasjement rundt den krevende hobbyen det er å gå på fjellet for å fiske

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.