Ørretfiske i villmarka.Artikkelforfatteren med en villaks på 10 kilo
Ørret- eller laksefiske? Det er spørsmålet og her får du svaret (mitt)

Bildene er med hensikt lagt opp til å illustrere noe av forskjellen mellom de to typer fiske. Mens fjellfiskeren til vanlig er i villmarka, befinner ofte laksefiskeren seg nær sivilisasjonen. Gjerne med en bilvei liggende tett inntil elva. Det finnes selvsagt unntak og det er vel ikke laksefiskernes feil at stort sett alle elvedaler har en bilvei ved sin side. Uansett blir påstanden at laksefisket er mer en trofèjakt mens fjellfisket er en totalopplevelse med flere elementer. Skal man se på størrelsen isolert er det ingen tvil om hva som gir den beste opplevelsen. Mens en virkelig stor ørret er over kiloen skal 5 eller 10-kilosgrensa brytes for å si det samme om laksen. Men ved å bruke et så ensidig mål på lykke bør man også ta andre fiskeslag i betrakning. Da vil en torsk, kveite eller sei på 5 og 10 kilo også gi utrolige opplevelser. Det er kanskje nesten like sjelden som en laks på samme størrelse.

Selv om jeg liker flere typer fiske er det ingenting som får mitt hjerte til å banke bedre og sjela til å bli mykere enn ved fiske etter fjellørret. Den uberørte naturen og stillheten skaper en perfekt ramme for opplevelser som rommer så mye mer enn selve fisket. Man kommer mer i ett med naturen ved fjellfisket. Det kreves mye for at en skal få oppleve det, idet man oftest må gå et godt stykke med egne bein, for å komme til de virkelige perlene. Og jo lenger inn i ødemarkene man kommer jo større blir opplevelsen av det idylliske lille fjellvannet.

Vanlige folk finner nok innfallsvinkelen til laksefisket enklere. Det er stort sett bare å kaste seg med lakseinteresserte venner, betale noen kroner til fiskekort, og kjøre bil frem til elva. Dette gjør nok også sitt til at mange turister og rikfolk lar seg lokke til elvene i sessongen. Det er en enkel og kjapp innfallsvinkel. Barrieren er vel så mye å treffe de sosiale kodeksene når det gjelder utstyr, klær og oppførsel der langs elvebredden.

Fjellfisket derimot krever mer av det indre drivet, men gir også mer tilbake. Ikke alltid i opplevelser man umiddelbart kan dele med andre, men mer av evige øyeblikk som utsikten fra en fjelltopp, fugle- og dyremøter eller gleden av å være et menneske i moder natur.

Nei, istedet for timer i ei folksom elv, til en høy prislapp og med vogntog susende forbi, takker jeg meg til turer med fiskestang, kart, sekk, telt og kamera i uberørt natur. Det er det som er tradisjonelt norsk friluftsliv og som vi kaller det: "fjellogfiske"...

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra turfilosofiens verden



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse