Oppskrift på pelsjegerbrødet bannocks

Bannocks er en type rundstykker som stammer fra Nord-Amerika. Her har indianere og pelsjeger spist denne kosten siden forrige århundre. Brødet stekes i en panne over jevn svak varme. Best resultat får man i en tykkbunnet stekepanne over mye glør. Men det er ingenting i veien for å steke de med primusen. Og siden det skal svært liten varme til går det overraskende lite gass med til matlagingen.

Snart klart for pelsjegerbrød...

Stek dem i smør eller stekefett. Jeg har brukt flytende Melange. Den er på en praktisk plastflaske som holder hele turen, og det er meget enkelt å bare sprøyte på med mer smør hvis man har hatt i for lite i første omgang. Og for all del, spar ikke på smøret. Da får du mer velsmakende og finere gyldenbrune bannocks.

Jeg har pleid å blande ferdig melblandingen før jeg legger ut på tur. Melgriset er egentlig den største haken ved denne maten, så da er det best å ha gjort mest mulig på forhånd. Man tilsetter så vann til melet og elter deigen. Her er den store fordelen i forhold til brød. Med brød bærer man væske. Dette er ugunstig da man helt sikkert har tung nok sekk fra før når man skal langt inn i fjellet. Dessuten tar et brød som har hevet seg før steking vesentlig mer plass i sekken, og er lite gunstig i forhold til volum.

Bannocks står for tur

Deigen formes til flate boller. Lag de skikkelig flate, da trenger de mindre steking. Rundstykkene hever seg nok i panna uansett. Som pålegg anbefales syltetøy eller brunost. Jeg skal love deg at det langt inne i fjellheimen smaker himmelsk godt med nystekte, varme rundstykker med smeltende brunost på toppen. Bannocksene kan tilsettes bær, rosiner eller kjøttbiter før vannet blandes i deigen. Men de er lettest å steke uten. Rosiner, som inneholder viktige karbohydrater, pleier jeg derfor å legge under brunostskiva etter å ha delt bannocken i to. Da får man en perfekt sandwich.

Deigen formes til flate boller

Alternativet til bannocks er bl.a turbrødet Lars Monsen beskriver i håndboka si for villmarksliv. Dette brødet inneholder imidlertid gjær, noe som gjør at man må vente til deigen har hevet seg. Da tar matlagingen fort 20 minutter ekstra. Og jeg har som regel ikke tålmodighet til å vente.

Fra Nordland er det noe som heter "klappskaller". Dette er også et brød som stekes i panne, men noen oppskrift har jeg ikke klart å spore opp. Jeg vil imidlertid ikke tro at det er så stor forskjell på disse alternativene i smak og tilbredning.

Det tar ca 15-20 minutter å lage deigen og ca 20 minutter å steke bannocksene. For de som skal gå lange dagsetapper kan dette være lang tid. Men på de dagene man skal ligge i ro er bannocks rett og slett perfekt. Ordtaket burde nok heller hete "morgenstund med bannock i munn".

Bannocks skaper sosialt samvær

Oppskriften har jeg fått fra Morten Brekke, med både overvintring og en rekke ekspedisjoner bak seg i Nord-Amerika:

2 store kopper grovt mel
2 store kopper fint mel
½ kopp havregryn
1 dl melkepulver (bedre kjent som Viking)
2 ts sukker
3 ts bakepulver
½ ts salt
stekefett/smør

Denne blandingen gir sammen med pålegg og rosiner nok til frokost og lunsj til to mann.

Monsens turbrød har en nesten helt lik oppskrift, men som sagt med den forskjellen at det inneholder gjær.

For deg som vil eksperimentere litt setter jeg opp oppskriften for dette brødet også. Har ikke prøvd denne typen i felt, så hvis du prøver det, hadde det vært fint om du kommenterer erfaringene med dette brødet. Kanskje er ikke forskjellen fra bannocks så stor?

1 ½ dl hvetemel
1 ½ dl grovt mel
2 ss sukker
2 ss bakepulver
1 ss pulvergjær
3 dl vann

- Bann Ocketit -

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.