Hvorfor jeg ble en villmarking
Hva er det som gjør at man kan gå rundt å tenke på fiske og friluftsliv med jevne mellomrom? Det gjør nemlig jeg, og i skrivende stund er det midt på vinteren, og jeg befinner meg av alle steder på en studiebenk i Danmark. Hvordan skapes egentlig denne interessen, og hvordan skal man lære dette videre til de neste generasjoner? Her finnes det vel ingen fasitsvar, så jeg forteller rett og slett hvorfor jeg har blitt en villmarking.
Av . Publisert . Sist oppdatert
Arne og Pappa med hver sin 2- kilos fjellørret i hendene.
Pappa med villmarksopplevelser som tente villmarksgløden i en liten gutt.
Arne lander nok en feiting med sitt velkjente grep.
Mine brødre med store fiskeopplevelser i ung alder.
De 4 første bildene på denne siden bildene illustrerer opplevelsene og historiene fra da jeg var liten gutt. Med pappa som brukte fritiden på fisketurer rundt om i Midt- Norge. Historiene da hans fiskekompis Arne kom på besøk fra Oslo, og mine brødre som alltid fikk være med mens jeg var for liten. Bildene med sitt gulrøde 70- tallspreg har jeg bare et ord å si til, og det er takk.
Takk for at jeg allerede som barn fikk det grunnlaget som jeg i dag nyter godt av. Jeg fikk være med og oppleve spenningen, gleden og hyggen i naturen. Med en oppvekst i Trondheim kan jeg med sikkerhet si at uten denne ballasten fra min nærmeste familie ville ikke jeg hatt de interessene jeg har i dag.
Roger (min bror) og datteren med flott fjellørret.
Bekymringen i dag er å se hvordan flere og flere barn finner stimuleringer innenhus mer og mer interessante. Det er nesten aldri noen ute i skogen for å bygge seg hytte eller leke lenger. Tror nok vi voksne må ta på oss mye av skylden for det. I dagens stressende samfunn tar vi oss ikke tid til opplevelser som gir livskvalitet; sånn som fiske, friluftsliv, turer, tid med barna, etc. Det er lettere å sette på en film eller et spill som barna kan underholde seg med, mens vi selv gjør alt vi skulle gjort.
Med denne holdningen er ikke forutsetningen for friluftsinteresse alt for god for den oppvoksende slekt.
I tillegg til poenget med å ha nok tid, har også den fysiske formen mye å si. En generell tendens er at folk blir mer og mer overvektige og i dårligere form. Ved å holde seg i normal god form er det mye lettere å ta seg en fjelltur. Og barn som sitter mye inne vil ha flere minusopplevelser når pappa skal ta de med seg ut til det beste fiskevannet 1 times gange unna.
Disse begrensningene danner en ond sirkel. Klarer du å bryte denne (både for deg selv og barna) er det lettere å få og bruke de sunne interessene innenfor "friluftsliv".
Jeg har på grunn av min bakgrunn alltid vært aktiv, og friluftsliv har hele tiden vært en del av livet mitt. Ski-, fiske-, bærplukking, jakt- og fjellturer har alltid vært en del av mine oppdragelse.
Så nå går jeg og gleder meg til våren og sommeren da jeg igjen skal over lyng og hei på vei til mine favorittvann inne i den herlige fjellheimen. Kanskje blir det også mye multer i år.
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
