Multe, molte eller multer - alt om fjellets gull
Multe, hjortron, multer, molte eller fjellets gull. Kjært barn har mange navn og i denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om Norges dyreste bær: multe. Dedikert til alle de som hvert år begir seg ut i skogen og på fjellet for å lete etter disse gyldne godklumpene. Tross alt skal jo enhver julaften inneholde multekrem.
Av . Publisert . Sist oppdatert

Multe kalles fjellets gull - her fra Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark.
Det latinske navnet er "Rubus chamaemorus". Vi kaller dem bare multer eller "fjellets gull". Kallenavnet kommer nok av at bærene ligner på gull i fargen. Med sin gul- oransje- røde farge ser multene delikate ut. Kilosprisen for multer er aldri under 100 kroner kiloen, og i vanlige områder må man slite lenge for kiloene. Multer vokser vilt i Norge og våre naboland, selv om det enkelte steder er prøvd å dyrke bær uten alt for stor suksess. Multene er noen sære bær, og man må være forberedt på det meste som multeplukker. årsaken er at de er avhengig av så mange forhold for å vokse seg store og fine. Snødybde, vær, temperaturer, vindretning og innsekter og kuldenetter er eksempler på forhold en multeplukker vil bruke for å unnskylde sine tomme spann.
I Lierne - Nord- Trøndelag kan man finne slike områder tett ved veien.
Multer finnes i fjellstrøk over hele Norge, Sverige og Finnland men er i enorme mengder enkelte steder: Har du funnet en skikkelig bra moltemyr en gang kommer du aldri til å glemme det. De største sjansene for å finne ei slik myr i Norge er nok fra Finnmark og sørover til Lierne og Trøndelag. Men også i fjellstrøk lenger sør plukkes betydelige mengder. Hvert år er det mange som valfarter til sine spesielle og oftest hemmelige steder.
Duggfriske bær i fjellheimen
Multenes utvikling
Multenes første fase er som blomst. Det finnes hannblomster og hunnblomster og forskjellen
ser du inne i den gule sirkelen i blomstens kjerne. Men det kan også
være store flater dekt av bare grønne multeblader. I blomst- fasen gjelder det at insekter bestøver blomstene. Alstå flyr mellom
blomster av ulikt kjønn. Dette må skje i blomstringsfasen som i tidsrom
kan variere noe etter vær og temperatur. Dersom blomsten ikke blir
bestøvet mister blomsten de hvite kjennetegnene sine og blir som på
bildet til høyre under. Da heter det at den "har ikke knytt seg", og det blir ingen bær.
Multene som blomst til venstre og ikke knytt til høyre.
Hvis derimot bestøving skjer, knytter multeblomsten seg og det røde på bildet over til høyre folder seg sammen rundt en stadig voksende bær. Etter hvert vokser bærene ut av den foldede beskyttelsen og blir til multekart. Dermed er det kun frostnetter i den modne perioden som kan ødelegge for multekremen til jul. Skulle du vente for lenge med multeturen blir bærene gule og etterhvert innskrumpet og uspiselige.
Sesong
Sessongen for multene er fra midt i juli og frem til den første
frostnatta. En natt med temperaturer under 0 gjør bærene sammenlignbare
med en gummiball. Før multene blir modne kalles de for multekart,
og i denne fasen er de mest ettertraktet
som indigrediens i "Multelikør" som mange lager seg til festlige
anledninger. å plukke multekart er i dag ulovlig i Norge,
og gjør du det får du mulkt! Jeg kjenner faktisk til historien
rundt den første anmeldelsen mot en multekartplukker her i Norge. Det var rett
etter at regelen ble innført at et ektepar i 40- 50- årene i lengre tid hadde
ventet på at multene skulle bli modne. Bærene det snakkes om lå tett i tett
på ei myr ca. 50 meter fra hytta de eide. En formiddag kona så ut av vinduet
fikk hun se en person i aktivitet ute på multemyra. Etter å ha forstått hva
som skjedde var hytte- eierne raskt på pletten, men det var for sent. Myra stod
der tom for kart, og de 3 - 4 litrene i mannen's bøtte levnet ingen tvil.
Historien er helt sann og en liten påminnelse om hvorfor det er krig her i verden......... Og det skal vel heller ikke legges skjul på at eieretten til "egne"; multemyrer kan føles sterk blant enkelte.
Multene vokser også helt ute ved havkanten, og på odder og skjær ved kysten. Her modner de mye tidligere enn oppe på fjellet, og dette er en av grunnene til at båttraffikken mellom forskjellige holmer langs kysten øker betraktelig fra midten av juli.
Oppbevaring:
Multene holder seg ikke så lenge i kjøleskapet,
så skal man gjemme dem til jul er fryseren bra som lagringsplass.
Her holder multene seg gode i lang tid, og kan brukes som syltetøy
eller hva det skal være. å finne stedene hvor det er mye multer kan i likhet med leting
etter de beste fiskevannene ta mange år, og kanskje et helt liv.
Defor skal det mye til før en svoren multeplukker røper sine
favorittsteder. Har man brukt år med svette og slit er det unaturlig
å fortelle det uten videre. Multene har en tendens til å trives
på visse steder, og det gjelder å lære seg hvor. Generellt
er det mest multer i fjellsider/ lier som heller mot nord. Men som sagt
før, man vet aldri med disse bærene...
Fjellet er gavmildt i noen hektiske høstuker.
Multekrem:
Fløte, multer og sukker
Visp fløten stiv og bland den med sukrede bær.
Server kremen kald med krumkaker.
Pynt gjerne med noen ubehandlede bær på toppen!

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.