Slik behandler du fisk for best kvalitet. Tips av proffene

Øivind renser ørret fra et klassisk norsk fjellvann.

At det vi gjør med fisken har innvirkninger på kvalitet og miljøet er jo noe alle vet. Heretter håper vi den jevne fjellfisker behandler sin fisk og fiskeavfall med respekt, for et best mulig resultat for alle parter.

Hva gjør vi med fiskeavfallet?
Her spør vi ferskvannsbiologen Anne May Lien om temaet:

Fiskeavfall kan inneholde parasitter som det ikke er ønskelig at skal komme videre i sin syklus. Skal man grave det ned på land, eller kan man kaste innvollene i vannet?

Jeg mener det ikke er så farlig om man slipper fiskeinvollene ut i vannet, så lenge det er i samme vann som fisken ble fanget i. Mellomverter av fiskens parasitter kan selv fange mange fisk med parasitter. Det vil derfor trolig ha liten betydning om fiskeinvollene blir kastet i vannet så lenge det er snakk om noen få fisk som ved sportsfiske.

Det er derimot meget viktig at man ikke tar med seg fiskeinvollene og kaster dem i et annet vann enn der man fanget fisken. Dette kan føre til at man overfører parasitter og andre uønskede organismer til andre vann.

Hvordan behandle fisken for å sikre best kvalitet
Høydepunktet for alle sportsfiskere er nok selve fiskinga, men hvorfor ikke forlenge den gode opplevelsen helt frem til matfatet? Faktorer som har innvirkning på fiskens matkvalitet er stress og generellt alt man gjør med fisken etter at den er kommet opp på land. Når det gjelder stress hos fisken er det lite en stakkars sporsfisker kan gjøre. Om ikke fisken er stresset der ute i vannet, blir han det i allefall når han ser den overnervøse, helspente villmarkingen der inne på land.

En nydelig filet av ørret. All håndtering av fisk bør skje utenfor den perioden fisken går inn i Rigor Mortis (dødsstivhet). Under denne perioden bør fisken ligge i ro for å ikke miste kvalitet som matprodukt.

De andre faktorene derimot er det mulig å gjøre noe med. Et velkjent fenomen som intreffer hos alle dyr og fisker er "døds-stivhet" eller "rigor mortis" som det heter på fagspråket. Denne tilstanden inntreffer innenfor et visst tidsrom etter at fisken er død, og selve hovedpoenget er hva man gjør med fisken i forhold til hvilken fase fisken gjennomgår. I oppdrettsnæringen er det i dag kommet så langt at om de får en dødsstiv fisk inn i systemet blir det slått alarm. Dette fordi kundene krever å få kvalitet. Skal vi sportsfiskere få det samme bør vi følge noen enkle huskeregler som John Olav Johansen som arbeider med dette temaet i oppdrettssektoren.

• Bløgg fisken med en gang (skjær over strupen helt ned til beinet)! Dette gjør at blodet renner ut og ikke går inn i fiskekjøttet.
• Sløy fisken så raskt som mulig. Helst før fasen med dødsstivhet inntreffer.
• Oppbevar fisken et sted hvor det er kaldt: (i en snøfonn, i ei myr e.l.).
• Ikke utsett fisken for sollys.
• Jo kortere tid mellom fisket og matfatet, jo bedre.

Dersom du skal oppbevare fisken over lengre tid bør du pakke ut fisken før du har den i myra. I røde våte torvmoser av typen Spaghnum kan du oppbevare fisk dagfersk svært lenge. Det kan du lese mer om i denne beskrivelsen der vi spør forskere om akkurat dette tema. Skal du bære med deg fisk i tung sekk ned fra fisketuren. Da ville jeg valgt følgende fremgangsmåte: Bløgg fisken umiddelbart, sløy den etter 10 minutter, pakk den så inn i en pose egnet for oppbevaring av mat. Bruk gjerne tape så du får bort alle luftlommer og sikrer at det er helt tett rundt fisken. Tull den deretter inn i noen klær/poncho e.l. slik at den får litt isolerende lag som blir litt kjøligere rundt seg og legg den i sekken så den slipper å bli eksponert for sol eller press fra deg eller andre ting i sekken.

Vel bekomme!

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.