Fjellfiskens matvaner oppsummert

Når ørreten viser seg i vannskorpa er det alltid et storslått syn. Men hva spiser den der nede i dypet? Foto: Christian Tørriseng

Ørret:
Når ørretyngelen begynner å ta til seg næring fra omgivelsene etter at plommesekken er brukt opp, klarer den kun å ta små byttedyr som er lette å fange slik som dyreplankton og små insektlarver. Fjærmygglarver er spesielt viktig føde for ørretyngel.

Når ørreten blir noe eldre, spiser den større byttedyr som larver av døgnfluer, vårfluer og steinfluer samt snegler, små muslinger og krepsdyr (blant annet marflo). I sommermånedene er insekter på vannoverflaten også en næringskilde for ørreten.

ørret kan slå over til å ernære seg av fisk når den har nådd en lengde på 20 til 25 cm. Næringsutvalget er avgjørende for om fisk skal inngå i ørretens diett. Fiskespisende ørret har stor vekst og kan oppnå svært stor størrelse. Den er kannibal og tar også mindre individer av egen art.

Fiskeslag som kan inngå i ørretens diett i innsjøer er blant annet krøkle, lagesild, sik, ørekyte og stingsild.

Sjøørreten livnærer seg i saltvann av blant annet fiskeslag som sild og brisling samt krepsdyr.

Røye:
I innsjøer hvor røye lever allopatrisk (uten andre fiskearter tilstede), har den vanligvis omtrent samme diett som ørret. I innsjøer med både ørret og røye derimot spiser røye dyreplankton og overflatedyr, mens ørreten har samme diett som når den lever allopatrisk. Kombinert med denne fordelingen i næringsvalg, følger en atskillelse i habitat (levested). ørreten dominerer i littoralsonen (grunntvannssonen), mens røya lever dypere langs bunnen eller pelagisk (i de frie vannmasser).

I overbefolkede røyevann oppstår det konkurranse innen røyepopulasjonen, og røya går da ofte over til samme diett som når den lever sammen med ørret.

I sjøen tar sjørøye fiskeslag som sil og sild samt unger av sild og torskefisk. Den spiser også krepsdyr som krill, amfipoder, pelagiske larver av eremittkreps og rauåte (Calanus).

Abbor:
Den første føden abboryngelen tar til seg etter å ha brukt opp plommesekken er hovedsakelig dyreplankton. Allerede ved en lengde på 2 cm kan den spise mindre yngel.

Ved en størrelse på omkring 11 til 20 cm går abboren over til å ta insektlarver, bløtdyr, krepsdyr og småfisker.

Fra den har oppnådd en størrelse på omkring 15 til 20 cm består dens diett hovedsakelig av fisk som blant annet krøkle, hork, mort og laue. Den tar også sine egne artsfrender.

Gjedde:
De første to ukene etter at gjeddeyngelen har klekt lever den av plommesekken. Denne tiden sitter den festet til en plante. Etter at plommesekken er brukt opp, løsriver yngelen seg fra planten og svømmer fritt omkring.

Gjeddeunger på under 10 cm tar mest små krepsdyr og insektlarver. De kan spise fisk allerede ved en størrelse på 3 cm.

For gjedde større enn 10 cm er fisk hovedføden. Gjedda er en grådig rovfisk som spiser alle typer fiskearter den får tak i, også sine egne artsfrender. Størrelsen på byttefisken øker med økende gjeddestørrelse. I tillegg til fisk kan den leve av insekter, krepsdyr, frosk, småpattedyr og fugl.

Gjedda er bygd for lynraske angrep. Vanligvis står den urørlig blant vegetasjonen i timevis og venter på at et bytte skal komme innenfor rekkevidde.

Gjedda tar i perioder ikke til seg føde. Det er uvisst hva grunnen er, men en mulighet er at fasteperiodene kan henge sammen med tannskifte.

Innlegget om matvaner hos ørrett, røye, gjedde og abbor er skrevet av ferskvannsbiolog Anne-May Lien

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.