På isfiske etter påskerøya i Alvdal vestfjell

Sølenkletten, Hedmarks høyeste fjell, ruver i Alvdal Vestfjell.

Åpningsdagen ble lagt til Kjemsjøen i Alvdal Vestfjell, et fjellområde som grenser mot Rondane. Her var det mye småfisk, dagen endte med en full bærepose. Enkelte kritiske røster vil rynke litt på nesen over å sitte en hel dag, bare for å hale opp kattfisk. Men kikkfiske har sin sjarm, selv om vi selvsagt håpet på å få en sværing svinsende rundt maggoten der nede. Dette er et vann som for all del huser en og annen pen fisk. Èn uke før oss ble det tatt fisk over kiloen, og det er ikke få Alvdøler som kan skrive under på det samme. Men det virker som om isfiskeren må regne med å hale opp både tre og fire bæreposer småfisk før en skikkelig fisk dukker opp. Vår rekord for dagen var vel en fisk på oppunder 400 gram.

 
Anders Gillund en ivrig kikker?

Nils Christian Haug var den beste fiskeren på Kjemsjøen.

En gutt fra Alvdal inspiserer fangsten fra ett av hullene til Nils Christian

Men påsken gikk og vann i hele Nord-Østerdalen ble prøvd ut. Et strålende vær gjorde oppgaven til en fornøyelse. Ifølge Siri var det kun Østerdalen som fikk påskevær slik påskevær skal være. Så vi angret aldri på at turen til Sylane ble satt på vent. Foruten Alvdal, besøkte vi både Tynset og Folldal kommune. Fisket varierte. Fra tusenbrødre til vann med fin steikefisk, og fra (mest sannsynlig) fisketomme vann til…storfiskvann!

Østerdalen hadde det beste været i påsken, da er det ingen grunn til å reise vekk. 

Vakrere solnedgang finnes vel knapt.

Men det skal være sagt, det så stygt ut lenge. Etter andre fisklause dagen var det ikke bare gla`meldinger som kom til turguiden. Her er det ikke fisk, lød det støtt og stadig. Det eneste svaret jeg kunne gi, var at jeg hadde fått ei røye på 1,1 kg på sommerstid for et par år siden. Ellers hadde heller ikke jeg sett snurten av fisk. Men gjengen på tur fortsatte fisket, dog lite entusiastisk.

Varsler om storfisk fikk vi. David Borren hadde på fisk langt opp i hullet. Men kroken røk! Tvers av! Merket vites ikke, men det er vel noe av forklaringen. Et lite råd er å skifte ut kroker fra blinkpakker og fiskesett, det er ikke til å stole på. Etter krokene å dømme, er det mest ansjos i Taiwan! Selv om Mustad også benytter seg av lavkostland er de bedre, så David fikk lånt en ny krok derfra. På spørsmål om størrelsen, ble svarene unnvikende. David var usikker. Håper ikke dette var storrøya!

Torkild Strandvik hadde også føling der nede. "Er du sikker!", kom det fra et annet hull. "Nå har det rakna for deg, Vik!", "Nei", svarer han, "den var bortpå, og det var TUNGT!" Mer skjedde ikke, og galgenhumoren satt løst rundt svartkjelen. Du har tatt oss med til et fisketomt vann, i beste fall er det èn fisk i denne tjønna.

Dagen er på hell og bålet og svartkjelen har tatt over for fisket.

Han som hadde vært nærmest fisk, David, gikk først utpå isen igjen. Han rørte litt i stikka til Lars, og der satt den! Ei pen røye på drøye halvkiloen. Nå skjønte vi tegninga. Fisken er sky, det gjaldt å bare røre stikka forsiktig innimellom. Den er der, men er mistenksom. Bråket med å bore nye hull ble kuttet ut.

Storebror Gillund, en stolt "fisker".

Litt senere kikker jeg tilfeldigvis opp av hullet, og ser Torkild streve med snøret. Jeg skjønner det er en virkelig pen fisk først når han får problemer med å få fisken opp av hullet. Hullet er trangt! Omsider får Torkild tredd fisken opp. Ei kilosrøye! Den var tung.

Torkild poserer med påska's største.

Nå blir det oppstandelse, få har sett vakrere fisk. Plutselig ligger alle langflate på vannet, med hue godt ned i isen. Nå er alle med på hva det dreier seg om. Dagen ebber ut, og vi kaver oss hjem i blautsnøen. På veien klarer jeg å knekke begge skistavene? Beskjeden når jeg kommer hjem er å sveise kringler på spettet i garasjen, jeg hadde nemlig lånt staver hjemmefra.

Dette ble den store beholdningen denne påska. Ei herlig røye på kiloen.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.