På fjelltur i Femundsmarka Nasjonalpark

Turen til disse tre pluss en, startet ved Jonasvollen ved bredden av Femund. Det var tidlig i beitesesongen, førsten av juni, og det store spørsmålet var om det var for tidlig for å legge på seg noen kilo.

...og en fiskemaratoner

På Jonasvollen bor en trivelig kar som skysser folk over til den andre siden, der navngjetne Femundsmarka ligger. Noe engstelige lastet vi om bord de tunge sekkene, da båten trengte noen slag med en skiftnøkkel på batteriet baki båten. Det ble vekslet et par himlende blikk og noen nervøse smil da mannen vi hadde lagt livet i hendene på, stod med rumpa opp fra motoren.

Tankene mine gikk til noen padlere jeg hørte om på en ekspedisjon i Canada. De ble fløyet inn med Rambo Airlines, noe piloten gjorde det han kunne for å etterleve mellom ville tinder og trange daler. Landingsprosedyren til dette lille flyselskapet var at selv om man hadde en hel innsjø å lande på, så skulle man ikke lande før man fant en grunn vik med utfordrende steiner og tømmerstokker stikkende opp av vannet. Vår kar representerte utgaven til vanns. Til hans tilfredshet, og til oss land-hummeres engstelse, var det på Norges tredje største innsjø det vi kaller høye bølger.

Men når ikke bare usant skal sies var skyssen perfekt. Han eide en bra båt med skikkelig hytte som beskyttet mot vær og vind. Og prisen var det ingenting å si på. Dessverre har vi kraftig distrè matmomser klart å både glemme navn, og rote bort kortet han gav oss med navn og telefonnummer på. Men skulle det være aktuelt er bare å sende meg en mail, for dèt er det en smal sak å finne ut av.

Morten lurer på om det er siste gang han ser sin Bergans-sekk igjen.

Ferden gikk videre til Grøtåa og Krokåthåen. Undertegnede fikk en på et par hundre gram under kiloen (det var også en fin måte å si det på!), noe som skulle vise seg å bli turens største. Resten av gjengen gjorde gode fangster ved Korstjønna. Nattmaten ble et herremåltid med så mye ørret at vi ikke klarte å spise opp alt. Så langt var alt i rute for tre matmomser...

Nok til å gjøre seg fet?

Èn av matmomsene spiser mat som vanlig...

Neste dag fulgte vi elva ned til Grisslehåen og Røa-vassdraget. Kastene ble mange og fiskene få. Det var med blandet glede da Morten fikk opp en gjedde på ca 1,5 kg. Vi visste at vassdraget huset stor ørret, og da han kjente draget i stanga gikk hele gutten i vannet. Men fisken ble berget på et mirakuløst vis.

Barn er glad for all fisk som fanges, størrelse og art spiller ingen rolle. Slik er det også for Morten. Det må kalles et sant fiskehjerte.

En stolt gjeddefisker

På grunn av manglende suksess brøt vi leir igjen og satte kursen mot Abbortjønna og Skogtjønna. Disse vannene skal også huse stor ørret og røye. Fiskere vi traff på kunne dokumentere fisk opp til 2,1 kg.

Anders hadde på en pen røye, men som i så mange andre eventyr er det den største fisken som går fri.

I duskregnet var Femundsmarkas beste sitteplass under fjellduken. Det ble gjort opp varme og matmomsene fikk maten sin.

Så kom styggværet. Først regn som bøttet ned, så i form av snø. Det ble selvsagt dårlig fiske, kun en bitteliten abbor av alle ting trosset kulda. Det var ikke my å bli fet på.

Men hva gjør vel det når man har en pose sprø-mix i sekken. Da var sorgen og forbannelsen stor da en klomset matmoms i et ulykksalig øyeblikk tråkket midt i posen som så lignet mest på sprø-løk til til pølsa.

Da fisket slo feil var det godt å ty til Kåre Kapp og Sprø-mix. Stillingen mellom Morten og Per Sverre på turen ble for øvrig 187-160.

Da søndag morgen kom, strålte sola, insektene hadde tatt over for snøfillene, og utsiktene for kveldsfisket så godt ut. Værskiftet som var meldt lørdag kom en dag for seint. Bare så synd vi måtte ned igjen sivilisasjonen. Svært motvillig pakket vi sekkene, og la i vei mot Haugen der båtskyssen ventet.

Snipp, snapp snute, så var eventyret som akkurat var i gang ute. Så mye fetere var det derfor ingen som ble.

Et par tips om Femundsmarka:
Vi var en rundtur i de sentrale og mest populære områdene i nasjonalparken. I førsten av juni var det ikke mange fiskere vi traff på. Dette har sammenheng med at Femund II ikke begynte å trafikkere Femund før litt senere ut i juni. I fellesferien er det derimot svært folksomt i dette området, særlig langs Røa-vassdraget. Femundsmarka og Hardangervidda er de nærmeste parkene til Oslo-området som er viden kjent for sitt fiske. Men ikke alle kommer hit pga fisket. Den særegne naturen med uberørt gammelskog, enorme steinavsetninger, fjell og vann gjør turen verdt selv om man fisker eller ikke.

Golde områder i Femundsmarka

Et hederlig unntak er Oasen. Et oppkomme som gjør 30 kvm utrolig frodig i forhold til steinlandskapet rundt som er helt uten en eneste bekk!

Når vi holder oss til fisket, vil jeg anbefale å oppsøke områder som ikke er så lett tilgjengelig. Det kan være øverst i Grøtåa og Kratjvoltjønna. Et annet tips er Muggsjøan. Dessuten er svensk side mindre besøkt.

Skal man fiske i Femundsmarka vil man fort savne en kano. Enkelte steder er rett og slett uframkommelig. Enorme blokksteiner gjør at man må kravle seg fram på alle fire. En snarvei utenom stiene på kartet kan raskt vise seg å ta langt lengre tid enn beregnet. Faktisk må en eventuell snarvei gi mange kilometers besparelse før det lønner seg tidsmessig. Og jeg rett og slett advarer mot de strabasene en snarvei kan gi. Derimot kan det selvsagt lønne seg hvis man skal til et avsides vann, godt unna turiststiene. Med kanoen vil jeg på det varmeste anbefale en tur fra Tännes til Røas utløp ved Femund. Dette er en forholdsvis lang tur man bør ha en uke på. Velger du vannveien bør du spore opp kanonestor Øystein Køhns bok "Kanopadling i Norge", der en lang og en kort rundtur er beskrevet. Her er også et eget kapitel om kultur, historie og natur i Femundsmarka.

Pause i liene over Femunden

Femundsmarka ligger forholdsvis lavt, rundt 7-800 moh. Isen går før enn i mange andre høyfjell. Dette gjør at man kan dra på fjellfiske forholdsvis tidlig i sesongen. En måte å unngå folkehavet på er å dra tidlig, helst før Femund II begynner å gå. Da vil jeg absolutt anbefale å bruke båtskyssen fra Jonasvollen, som vi syntes var en morsom start og avslutning på turen.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.