Med lavvo og fiskestang

Lavvoen gir deg ly for regn, vind og tåke

Etter hvert som vi nærmet oss snaufjellet ble tåka tettere og tettere. Nedenfor ses en litt forvirret gjeng på tur. Heldigvis skal vi ikke gå alt for langt, og etter en halvtimes gange er vi der. Etter at lavvuen er oppe drar noen for å fiske, mens 2 tar seg av leirarbeidet. I det våte været er sanking av ved det største problemet. For å finne knusktørr lyng og småkvister til opptenningen gjelder det å vite hvor man skal lete. Under steiner, bak klippeblokker og bergknauser i le, er sjansene gode for å finne opptenningsved. Et annet triks er å alltid ha litt tørr never i tursekken. Selv har jeg alltid det.

Etter vedarbeidet gikk også vi for å fiske, og ved bredden ikke langt unna traff vi Per- Martin og Frode som allerede hadde fått noen fisker. Til min enorme overraskelse var fiskene veldig små. Siden dette er et gammelt favorittvann ble jeg veldig skuffet. Fra før av har jeg aldri fått en fisk under 6 hekto i dette vannet. Er det virkelig slik at vannet begynner å bli overbefolket? Iallefall er det utrolig irriterende når man tenker på hvordan det var her før i tiden.

Frode poserer med 3 små fisker. Smilet og fiskelua er likevel på plass.

En time senere møttes vi alle rundt lavvuen med hver våre småfisker i hånda. Heldigvis kom Knut ut av tåkehavet med en større fisk og bredere glis. Seieren var klar og Knut satte personlig rekord med denne ørreten. Kontrollveining viste 0,8 kg, og fisken hadde nok vært over kiloen i fetere tilstand. Det virker som om alle småfiskene har spist opp maten til de virkelige ruggene. Uansett var det tid for å bevege oss inn i lavvuen, få fart i bålet og slappe av.

Knut Sæther med kveldens største.

Litt røyk og damp må man regne med mens veden er våt.

Gilde pølser, pølsebrød og sennep med smaksgaranti

Lavvuen er det rette stedet for sosialt samvær på fjellet. Her kan man bare slappe av og leve livet. Humor hører selvsagt med på slike turer . Etter hvert blir historiene bedre og bedre og Frode kom vel med dagens beste i sin sanne historie om den gamle skihelten Ove Aunli:

"Ove Aunli var kjent for sin noe kraftige skjeggvekst, og det sies at han på 5- mila var nybarbert ved start, og hadde fullskjegg ved målpassering.........."

Ellers kom også Per Martin (som er en habil konkurransesyklist) med noen artige historier fra sykkelmiljøet og ulikhetene mellom bønder og folk som aldri har vært utenfor byen. I sistnevnte kategori kom denne:

"Den er om bygutten som hadde funnet seg ei skikkelig odelsjente fra landet. Etter å ha blitt vist rundt på gården og sett både hunnkuer og hannokser ville han virke interessert og stille et spørsmål til sin kommende svigerfar: -Hvor har dere hunnoksene og hannkuene da?.........!

Historien illustrerer et poeng som vi alle etterhvert så oss enige i. Byfolk er mye dårligere med nevene enn folk fra landet. På landet får man brukt hendene sine mer, og man kommer også borti ulike praktiske ting.

Fra venstre: Roger, Frode, Knut og Per Martin koser seg i lavvuen.

Litt utpå natta var det bare å bryte opp og bevege seg ned mot sivilisasjonen igjen. En tv-kveld ble på tross av dårlig vær ungått, og vi har fått minner for hele livet. Vi 6 kommer vel neppe til å dra på en slik tur igjen, og om 40 år vil vi enda huske turen. Noe å tenke på der man dag etter dag kravler rundt i det monotone dagliglivet.

Lavvuen er demontert og 5 kalde mannfolk er på vei hjem.

Går du med planer om å investere i en lavvu, eller trenger noen tips når det gjelder bruk, så sjekk denne siden.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.