I Rensfjellrennets fotefar

En liten biltur unna Trondheim ligger et stort villmarksområde som domineres av de oppdemte innsjøene Samsjøen, Håen og Holtsjøen. Disse områdene har vært gjenstand for besøk av oss siden tidlig på 90- tallet da jeg ble invitert med av en kamerat på en kombinert kano-/ og telttur. Området er kanskje best kjent vinterstid, gjennom det beryktede Rennsfjellrennet som går mellom Støren og Selbu. Dette 6 mil lange skirennet blir betegnet av mange som norges hardeste, og går tvers over traktene vi skal fortelle fra her.

Det er helt i begynnelsen i juni og vi er på vei langs E6 sørover fra Trondheim. Vi i denne artikkelen er meg og øivind Mollan, og som vanlig skal en ledig helgestund brukes til fjell og friluftsliv.Ved tettstedet Lundamo tar vi av til venstre og kjører opp en elendig grusvei som grunnet bompenger kan holdes i kjørbar stand. Veien går oppover en vill dal før man kommer opp i fjellluft ved innsjøen Håen. Her får vi den første fornemmelsen av "fjellsuget" som jeg kaller det. Slik er det alltid når bilturen nærmer seg slutten og turområdene viser seg frem. Det er følelser som man vanskelig kan beskrive med ord. Det nærmeste jeg kan tenke på er følelsen en jakthund har idet jegeren henter geværet ut av baksetet og skal starte jakta. Da ser man hvordan det lyser spenning ut av det urolige dyret i bagasjerommet. Vi har imidlertid tenkt oss lengre inn i villmarka, så vi kjører forbi alle hyttene i området og inn dit veien stopper langs Samsjøen.

Været er herlig og Samsjøen viser seg fra sin beste side.

Siden værmeldingene er så positive som man sjelden opplever i Trøndelag, er det ikke all verdens utstyr vi har med oss. Og det er det heller ingen grunn til. Skal man ikke trosse de mest værharde og høyereliggende stedene i Norge så trenger man ikke se ut som et vandrende reklameobjekt i de beste klærne. Det viktigste er å komme seg ut. Et slags friluftslivets svar på "syng med den stemmen du har"! Men som med sangen. Man må velge sin arena. Du holder ikke en konsert om ikke stemmen din er rimelig bra, men du kan synge i dusjen.......

De mange som tilbringer fritid i dette området vet hvor naturskjønt det er, og alt er tilgjengelig rett ved siden av veien. Vår gåtur er lett og blir gjort unna på en halvtime. Her ligger flere vann som passer for fiskere, turfolk og livsnytere. Noen av vannene kalles "Lakstjønnene" mens andre står navnløse på kartet. Siden fisket ikke er det aller beste på denne tiden, har vi naturoppleveser som det store målet denne helga. I tillegg vil vi planlegge en del rundt dette nettstedet. I spenningen foran sommersessongen har ideen blitt sterkere og sterkere og vi har nå bestemt oss for at fjellogfiske.no skal bli virkelighet. Derfor velger vi ikke det mest innlysende vannet som overnattingssted, men istedet et høyereliggende vann hvor naturen og utsikten er i særklasse.

Her under det stolte Arnfinnfjellet skal bålet brenne i natt......

Leirrutinene mellom meg og øivind er uproblematiske. Og etter en liten stund er alt klart med ved, telt, ustyr og fiskesaker. Siden været er så strålende har vi planlagt en liten gåtur rundt i området. På veien opp mot Arnfinnfjellet kommer tankene inn på blodslit her på vinterstid. Begge har vi drevet med langrenn og gått det knaillharde Rennsfjellrennet over de samme traktene. Våre varme tanker om langrenn og dette turrennet gjør at vi må ta med en liten reklame for det her. Rennet er 63 km langt (lengre enn Birkebeineren) og det er mye tyngre (brattere motbakker) og naturen er fantastisk. Det beryktede Grøvelskaret som øivind peker på i bildet under er løypas høyeste punkt, og et slit og komme over hver gang. Begynn med treningen så blir også du med på vinterens store eventyr neste gang.

øivind, Holtsjøen, Grøvelskaret og Rensfjellet.

Fra Arnfinnfjellet kan man se vidt omkring i nesten alle retninger. Her ser man sylene i øst og Trollheimen i sørvest. Kan man be om mer i en ellers hendelselsfattig helg i Juni. Etter dette dro vi ned til et spennende vann i nærheten. Her vet vi av erfaring at det står storfisk, men håpet er likevel lite idet vanntemperaturen er veldig lav, og fisken holder seg på dypere vann. En og en halv times intensiv fisking ga ikke resultater, men da vi møttes på den andre siden hadde øivind selvsagt hatt på en som var sååååå stor:

Så stor var den. Tror ikke det nei Øivind!

Siden ingen av de andre vannene heller ga noe resultat var det bare å returnere til basen, og resten av dagen gikk stort sett med til å trekke frisk fjellluft, slappe av og spise mat. Kvelden gikk med foran bålet hvor vi satt og pratet til langt på natt. Og når det gjelder fjellogfiske.no satte vi oss et mål å komme på nett med et helt produkt på vinteren/ våren 2001.

Et dagligdags gjøremål ute på tur.

TURTIPS I SæRKLASSE
Her skal jeg ta med et turtips som alle bør merke seg så fort som mulig. På turer som dette, hvor teltplassen legges ved eller i skogen kan du neste gang ta med deg en hengekøye. Dette gjør avslapningen foran bålet enda bedre, og kan oppsummeres i et enkelt ord: Livskvalitet. Min hengekøye kjøpte jeg til en veldig billig penge på en bensinstasjon. I tillegg til at den er praktisk er den lett, og tar nesten ingen plass (som en tennisball) når den er pakket sammen. De misunnelige blikkene fra øivind etter en 2 minutter lang gratisprøve er bevis nok for at dette var en god investering.

"Livskvalitet"
 

Stemningsbilde denne kvelden

I løpet av natta hadde vi fått en fisk på mark og søkke, men hverken størrelsen eller utseendet var noe å ta bilde av, så vi pakket sakene og beveget oss ned mot det største av Lakstjønnene. Her fikk vi flere små fisker før vi vendte nesa hjemover. Fisket var selvsagt litt skuffende men, alt i alt var dette ei kjempehelg. Og senere i år skal vi nok komme tilbake for å lure noen største ruggene.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.