Guttetur i Namdalen

En titt oppover forteller oss at vi snart skal bevege oss inn i tåkeheimen. Dette bekymrer oss derimot ikke alt for mye da vi alle sammen regner oss som lommekjent i området.

Med på følget er begge mine brødre; Thomas og Roger, og kompisen Knut Sæther som sammen med brødreflokken har sansen for fjell og fiske. Området vi beveger oss inn i kan vel ikke karakteriseres som barnevennlig da gåingen stort sett foregår rett opp eller rett ned. Her finnes ingen langstrakte vidder, men belønningen finnes forhåpentligvis der fremme...

Med lavvu, fiskestang og godt humør:
Det er en spent gjeng som skal ut på tur. Som vanlig har vi skrudd forventningene i taket, og håper er å oppleve noe som kan sette seg fast i minnet for alltid. Om det kommer gjennom fiskeopplevelser, gode historier, sjeldne naturopplevelser eller det å mestre nye utfordringer bryr vi oss ikke så mye om. Det viktigste er å komme seg ut og oppleve nye ting.
Dette viser seg å være spesiellt viktig når været ikke viser seg fra den beste siden. Da er det lettest å sitte inne å vente på bedre tider, og det er da den berømte dørstokken blir så høy.

Valget burde jo egentlig vært enkelt. Blir du hjemme er det jo garantert at intet av varig verdi vil skje. Ingenting som vil feste seg til hukommelsen altfor lenge iallefall. Tar du derimot turen ut .........

Vel det får vel være nok moralisering. Turen frem til det velkjente Krokvatnet tar omtrent en time. Vår planlagte leirplass ligger derimot midt på det "krokete" vannet, så det tok enda en halvtime før vi nådde frem. Som nevnt i forordet er ikke dette lett gåterreng. Kommer du over det du tror er toppen er det alltid en topp, dal eller kløft du må over for å komme videre. Sånt er artig når man er i god form og demoraliserende ved dårlig form. I dag skal vi derimot ikke gå all verden. Men ved en heldags jakttur her, blir lårene mer mørbanket enn man opplever i mer vidde-pregete landskap. Visste du forresten at vår alles kjære naturforfatter: "Mikkjel Fønhus" var i disse traktene for å jakte gaupe. Og folk her kaller det ulendte terrenget for "gaupeterreng". Vel fremme ved teltplassen var det bare å sette igang med leirarbeidet: Det beste måten er at alle holder fiskespenningen i sjakk og hjelper til en halvtime med de faste gjøremålene, som vedsanking, oppsett av lavvu etc. Da er alt klart, og man slipper rot og irritasjon mellom hverandre...

I slikt vær er det lite som kan konkurrere med en god lavvu

Det har vært unormalt kaldt vær den siste tiden, og kombinert med lite vind var ikke fiskeutsiktene alt for gode. Men dette vannet har aldri skuffet oss før, så vi var sikker på fangst likevel. Roger har på bildet fått av seg de våte klærne og begynt fisket. Heldigvis for oss er ikke fisken i dette vannet av den kresne typen. Selv ved blikkstille vann bet det på en på 0,4 kg.

Dette ga forhåpninger og endte i at alle gikk ut for å prøve stanga. Da de neste par timene ikke ga all verdens hell for meg, bestemte jeg meg for å svømme ut til øya du kan skimte på bildet av lavvuen over. Slik har jeg det mange ganger når jeg fisker. Jeg er utålmodig og tror alltid at det er bedre på ”den andre siden av gjerdet”. For å komme over pakket jeg noen klær i en pose, tok med meg posen, det oppblåsbare liggeunderlaget og fiskestanga og svømte over. Lliggeunderlaget er perfekt å svømme med, og faren for å drukne vil jeg anslå til rundt 0 % (vel å merke hvis du kan svømme).

Med et oppblåsbart liggeunderlag, kan man  trygt svømme over til gode fiskesteder ute på ei øy.Pink Panser poserer ute på øya.

Svømmeturen ga avkastning gjennom 3 ørreter på ca 0,4 kg.

En skvett konjakk hører med når 4 mannfolk drar på guttetur. Her er det Roger’s tur….

Etterpå var det klart for et skikkelig festmåltid med stekt ørret og fiskesuppe. Tett etterfulgt av en skvett cognac som Knut overraskende dro opp av sekken. Når man er flere på tur er det lite som kan måle seg med hyggen som skapes inne i en lavvu.

Her er det varmt nok, man har bål, og man har en helt annen virkelighet når det gjelder plass enn i f.eks et telt. Særlig har vi fått bevis for lavvuen’s fortreffelighet i dag, da været har vært vått og kaldt, og klærne stort sett har vært fuktige hele tiden. Særlig for uerfarne turfolk tror jeg gevinstene ved en lavvu vil være store. Å trives på overnattingstur med dette er mye lettere enn tilfellet er med telt. Man kan jo bare tenke på den ivrige turgåeren som vil lære kjæresten eller ”kjerringa” hvor fint det er med overnatting ute i naturen. Sjansen for at du vil lykkes er større med en lavvu……. 

Kvelden forløp ellers uten noen særlige hendelser. Det var fiske, prat foran bålet og kveldsmat før vi sovnet til lyden av rypesteggene som holdt til oppe i lia.
Når det gjelder størrelsen på fisken denne turen var vi litt skuffet. De største eksemplarene lå rundt halvkiloen, og alt i alt var det en snittstørrelse på rundt 0,4. Vi får vel ta de som større neste gang. Beviset på at det ble gjort kan du se her, for i august samme år fikk Roger en herlig ørret på 1,5-kilo i det samme vannet. Se bildet ved å trykke her!

Noe av turens fangst

Dagen etter fortsatte med det samme været og det var tid for å ende helgeturen for denne gang. Men vi skal nok besøke vannet flere ganger utover sommeren/ høsten. Bildet under er tatt rett etter at vi har pakket sammen utstyret, og startet hjemturen.

En fornøyd gjeng forlater det litt trollske fjellvannet
Thomas, Roger, meg og Knut

Å passere buskas i slikt vær er i utgangspunktet ikke alt for trivelig.
Rett utstyr og gode rutiner gjør det bedre.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.