Børgefjell i uvær

I det vi nærmer oss det mektige Ranservatnet begynner regnet å piske ned.
For noen av oss er dette første møte med Børgefjell Nasjonalpark, og denne dagen var starten på vår en ukes sommerferie på fjellet. Når kveldsmørket kom og soveposene var gode og varme så vi tilbake på en dag fyllt av utrolige kontraster.

Dag 1, 25 juli 1999:
Det begynte med en lang biltur fra Trondheim før vi møtte kompisene på turistinformasjonen på Limingen. Der fikk vi proviantert og kjøpt fiskekort. Bilturen endte i vill jubel langs stekkenjokkveien grunnet glimt av sol og synet av et praktfullt landskap. Dette skulle bli en kjempeopplevelse med mye fisk, herlige sommerkvelder og såre bein.

Det ble lite fiske denne dagen da vi kom seint igang, og ville komme oss til den vestre delen av Ranservatnet før kvelden kom. Men 1 fisk fikk vi. En vilter fisk på ca 0,4 kg tatt på en Sølvkroken Spesial kobber/rød i vekten 12 gram. Nok et bevis på denne slukens fortreffelighet. Fisken var knaillrød i kjøttet og ble stekt til kvelds. Det smakte utrolig og minte oss på eventyret som lå foran oss.

Dag 2: Ranseren - Ranserbua - Reinhornvatnene
Da vi nådde Ranserbua neste dag så vi de første tegn til andre mennesker i fjellheimen. Hytta var bebodd, og et stykke unna stod det telt som vitnet om at her var det folk som lå å ventet på plass. 1 av de teltboende kom til og med gående for å markere at de stod i kø. De hadde brukt opp alle tørre klær, og var avhengig av å få bålfyring og klestørk. De som har besøkt de høyereliggende traktene i Børgefjell, vet at bålfyring er for luksus å regne. God ved finner du i hyttene og ellers langs reingjerdene hvor gamle gjerdestolper ligger slengt. Ingen av fjelltraverne ved Ranserbua hadde mye fisk å berette om, men i elva hadde de fått noen på mark.

Utsikt mot Ransermehkkie fra Steinrøysa opp mot Reinhornvatnet. Du kan få fisk overalt hvor du ser vann på bildet. Bildet er tatt fra en annen tur, i mye bedre vær (red. anm).

Jeg krysser ranserbrua, og været begynner å bli truende dårlig.

Rett før vi nådde Reinhornvatnene på vel 1000 meters høyde kom det første tegnet på at Børgefjell hadde mer enn sommer og idyll og by på. Der begynte det å snø. Skikkelig store våte snøflak som kom vannrett gjennom lufta.Stivfrosne begynte vi å sette opp telt, og tenkte med gru på at dette var midt i den ellers varmeste delen av året.
Vi bare måtte resignere, og tilbrakte de neste timene i telt. Vi hadde med 2 forskjellige telt, og vi fikk erfare at utstyret har noe å si. Det ene av merket: Helsport Børgefjell 3- manns camp kom opp på null tid, og fyllte alle kravene vi stilte, mens det andre; et Helsport Snøhetta av en noe eldre modell fikk vist seg frem fra en verre side. Det viste seg at i det våte været måtte vi bruke15 minutter på hver teltstang. Med den iskalde vinden og snøværet var det en virkelig prøvelse å få det opp. Kvelden forløp lett hutrende langs vannene eller under en steinblokk med presenninger som beskyttelse. Ingen fisk, ingen napp og ikke tegn til liv.

På vei fra Reinhornvatnan. Bevegelse i slikt vær setter en del krav til utstyret.

Dag 3: Reinhornvatnene - Steinvatnet - Kjukkelvatnet
En av planene med turen var et besøk på nasjonalparkens høyeste fjell: Kvigtind på 1701 meter. Fjellet betegnes som Børgefjells dronning og er i syne fra nesten hele parken. Store Kjukkelvatnet ligger således perfekt til for en avstikker opp dit. I tillegg ligger flere vann innenfor rekkevidde, og med 4 fiskeglade kamerater skulle sjansene være store for å lure noen av de store ruggene.
Vi ble liggende der i to netter, og så ikke snurten av noe som helst. Bortsett fra en lemen og en del ryper virket hele fjellheimen som et iskaldt landskap med vind, regn, snø og tåke. Vi prøvde alle fiskemetoder, og til og med de mest sære sluker og agn ble i desperasjon hentet opp fra lengst ned og bort i sekken. Ingenting hjalp, og da vi klokken 04.30 på dag 5 våknet av at hele teltet brøt sammen under stormen var det bare en ting å gjøre. Vi begynte hjemturen.

Slik så Kvigtind og Store kjukkelvatn ut de dagene vi oppholdt oss i området.

Dag 5: Kjukkelvatn - Steinvatnet - Bijje Jetnamsjaevrie - Jetnamsklumpen - Stekkenjokkveien

Jeg, Thomas og Christian tar en kjapp pause ved Steinvatnet. Man kan se på uttrykket til Thomas at det ikke alltid finnes gode nok klær.

Litt utpå dagen ble skydekket jaget litt vekk av den kraftige vinden, og det ga oss anledning til å trave innom Jetnamsfjellet på veien hjem. Her kunne vi ikke klage på utsikten, men skuffelsen lå der likevel. Her hadde vi gått og gledet oss til en kjempeopplevelse i fjellheimen og så gikk det slik. Vårt ukes eventyr hadde blitt til fem iskalde dager før vi resignert måtte vende nesa hjem. I tre dager befant vi oss ved foten av Kvigtind, uten å se så mye som snurten av det. Og fisket hadde vært dødt som graven.
Vel fremme ved bilene var føttene såre, og magen skrek etter alt av det som er godt og som kan kjøpes for penger. Det medførte at noen hundrelapper gikk til grillbein, potetgull, brus og sjokolade ved første tettsted.

Resumè:
Etter hvert som tiden dagene gikk kom følelsen av likevel å ha opplevd noe stort. Vi hadde vært i et område som betegnes som noe av det villeste i hele Norge. Det er her i disse værharde grensetraktene de fineste eksemplarene av ørret befinner seg, her finnes ingen stier eller luksuriøse hytter, og det var her vi hadde blitt terget av villmarksgudene. Vi hadde fått smaken av Børgefjell Nasjonalpark.

Vi visste at vi ville vende tilbake for å oppleve alt fra en annen side. Børgefjellfeberen rev i oss. Vi må tilbake!

Børgefjell kan være slik. Endeløse dager med uvær som jager fisken til de nederste djuphøler i vannene. Dette gir dårlig fiskebett, og kun elvene kan være redningen for en sulten villmarking. Vi ser Viermadalen med Viermavatn avbildet

På en senere tur det samme året møtte broderen noen villmarkinger fra Mosjøen og en av dem kunne berette følgende historie fra Børgefjellet: (Historien passer best med ekte Mosjøen- dialekt)

"Ein kamerat av mæ blei settandes værfast ei uka !
Riktignok skuill hainn vær dær ei uka da,
men likevæl..."

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.