Været tok rypas parti...

Drømmeforhold i skogsfugl- og lirypeterrenget rett før jakten

Jeg hadde invitert en storviltjeger av en svoger på rypejakt rett før elgjakta. Med så Trodde nesten ikke dette var sant. Lirype på første forsøk - dette lovet bra...

Som vanlig jakter jeg rype og skogsfugl i Huldreheimen og Jotunheimen. Fast base er hytta i Huldreheimen. Må nok innrømme at jeg startet årets rypejakt med en litt dårlig følelse. Hadde fjorårets rypejakt i bakhodet. Det var nok en liten fremgang å spore i takseringsresultatene, men syntes likevel det var rart at det ikke var iverksatt restriksjoner av noen slag.

Rolf Erik likte seg i skogsfuglterrenget

Det var 16. sept., og det var vår første dag med jakt på lirypa. Vi var tidlig oppe, og fikk vår første rype tidlig på formiddagen, en formiddag som ble av den korte sorten. Det tok ikke lang tid før snøen lava ned og tåka seig innpå. Det ble tidlig lunch på hytta.

Lirype i villrede

Den resterende jakta sammen med storviltjeger’n, ble i mitt spesielle skogsfuglterreng. Jeg innrømmer glatt, at utbyttet ble heller magert. Men du verden, vi tok opp mye fugl. For de som tror at dette er en noe lettere jakt, må tro om igjen. Riktignok er fuglene noe større enn rypa, men desto varere og ikke minst føles det at de er svært raske til å ta seg unna. Selvsagt hadde vi våre muligheter,..men hellet stod oss ikke bi. Det som gledet meg,.. var at det var bra med skogsfugl i området. Jeg for min del tenker bestandig ett år framover i tid, også mens jakta pågår.

Storviltjegeren dro for å jaklte elg, mens kona ønsket å bli med på et par ”rypeturer”. Dessverre ble dette en mager seanse. Joda, jeg hadde mine skuddsjanser, men skudd ble holdt tilbake. Kona liker å se fuglen, samtidig som hun blir svært begeistret hvis hun i tillegg får høre rypesteggen skratte. Hun fikk sine ønsker oppfylt, men vi ble begge bekymret over få og små lirypekull.

Snart skytelys over høstfjellet

Ettersom jeg er pensjonist, og oppholder meg på hytta under rypejakta, ble det selvsagt noen turer alene i terrenget også. Vil trekke fram en tur som kan vise hvor uforutsigbar rypa kan være. Det ligger klatter med snø i terrenget. Det er i grålysninga tidlig på morr’an. Jeg har bestemt meg for virkelig å være årvåken. Prøver å få oversikt over det som er mulig å se. Plutselig oppdager jeg 2 liryper side ved side på en snøklatt, dette til tross for at rypene fortsatt er brune!

Bare en snev av høstfarger dette året

De sitter og strekker hals mot meg, og jeg fyrer løs. Jeg tror begge ble truffet, men begge pilte av sted til fots. Lette i området over en time uten å finne dem igjen. Absolutt ingen god følelse!

Snøen til tross - vakkert skue mot Rondane

Ettersom snøen kom og gikk i fjellheimen denne høsten, gikk jeg for flekkjakt i oktober. Denne form for jakt hadde jeg aldri praktisert, men kun lest om. Den 16. oktober var jeg og fetter Svein klare for denne jakta i Jotunheimen. Vi var ute i terrenget med en gang skytelyset var der. Snøklattene lå med jevne mellomrom oppover i fjellsida. Rypene var nå hvite, og teorien var at lirypene satt høyt, og på snøklattene.

Det var helt riktig. Rypene satt høyt oppe, men vi hadde nå beveget oss opp i ”etasjen over”. Vi var nemlig kommet oss opp på over 1500 meter, og her florerte det med ryper - men vi hadde truffet på fjellrypa. Det hadde blitt betraktelig kaldere. Vinden begynte også å kjennes. Jeg beveger meg på lesiden av fjellet i det jeg oppdager et fjellrypekull på 10 flotte hvite fjellryper ca. 15 meter fra meg. Der satt de og kikket på meg, ikke på snøen, men på noen gresstuster!!? Problemet var bare at rypene satt mellom meg og fetter Svein. Jeg rakk bare og rope i det rypene letta, og den store jakta var i gang. Vi dro opp det ene kullet etter det andre. Dessverre ble ikke utbyttet stort. Fetter Svein fikk si velfortjente fjellrype. Dårlig skyteferdigheter og kalde fingre får ta sin del av skylden for at sekken ikke ble tung. Men - du verden for en opplevelse vi hadde der oppe i ”fjellrypeland”.

Ei velfortjent fjellrype på Svein

Vi måtte dessverre tenke på returen ettersom været bare ble verre. Vi hadde sterk motvind, antydning til snøstorm og 5-6 minus på turen tilbake. Den reelle temperaturen under slike forhold, kommer fort ned i minus 15. Dette til tross,- for en tur,- og for noen flotte opplevelser. Det er greit å kunne drømme om brukbar forrentning til neste høst.

I området hvor vi har jaktet, vil jeg betegne lirypebestanden for liten, en konklusjon som var gjengs. Nå fikk jeg rapporter fra folk som jaktet i nabodistiktet, om gode forekomster og fine kull. Det er tydelig at det kan være store lokale variasjoner.

Været svarte absolutt ikke til forventningene på øst landet under høstens småviltjakt. Kanskje vi rett og slett skal være glade for det? Jeg har vært en del ute i terrenget også denne sesongen, men hørt minimalt med skudd? La oss håpe at vi har spart mange produktive både fjell- og liryper til neste års produksjon!

Taksidermisten virket å kunne jobben sin. Snart henger’n på hedersplassen på Hulderstugu

For å være på den sikre siden. I år leverte jeg lirypa hos taksidermisten for bearbeidelse. Jeg slår 2 fluer i ett smekk. Jeg får beholde kjøttet - ”den gode smaken”, og jeg får se lirypa for all framtid på sin hedersplass på hytta. Til tross for vær og andre ting som ikke gikk vår vei. Sender en stor takk for noen flotte turer, og dertil flotte opplevelser, til Rolf Erik og Svein.

En hilsen fra fjellet...
Arne Hjelmtvedt

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.