Nordlandsnatt Foto: Øivind Mollan
Nordlandsnatt
De lokale påstod at ørreten kun bet på marken. Dette ønsket jeg å motbevise. En slu markfisker og en sleip slukfisker dro derfor til fjells for å bevise sin påstand.
Av . Publisert . Sist oppdatert

Med meg på tur var en ringrev av en markfisker. Med 50 mark i sekken var Eirik forhåpningsfull om et godt fiske. "Ørreten biter bare på makken" hørte jeg flere ganger mens vi trasket oppover lia. Jeg prøvde å overbevise om at marken egner seg best om vinteren, våren og høsten. Midtsommers, med mange insekter i lufta og mye liv i vannet heller jeg mot slukfiske og fluefiske. Jeg hadde tatt med mine favorittsluker og gledet meg til en hel natt med fisking.
Vi har alle våre teorier som vi har sterk trua på. Eirik hadde en teori om at gul jakke tiltrakk seg fisk.
Den gule jakka tok oppmerksomheten fra nordlandsnaturen.
Men fra mitt ståsted så det mer ut som om jakka tiltrakk seg mygg.
Mange venner med gul jakke.
Jeg startet fisket med min favorittsluk, Herring Jig, stinn av selvtillit. Etter 30 minutter ble jeg rastløs og usikker og valgte andre sluker. Jeg prøvde atomsilda, møresilda, stingsilda og sølvkroken skjesluk. Jeg valgte grønn farge. Jeg heller mot kalde farger som grønn og blå selv på sommeren. Det er sjelden jeg fisker med varme farger som rød, brun og oransj. Ikke et napp. Jeg valgte ulike spinnere. To timer uten et eneste napp. Jeg fisket med stor sluk og liten sluk. Ingen tegn til liv.
Hele slukboksen fikk muligheten.
Jeg fisket høyt i vannet og jeg fisket dypt. Det å fiske dypt er forøvrig en stor prøvelse og her spiller erfaring en viktig rolle. Det er også et spørsmål om hvor høy risiko du ønsker å ta. Jeg valgte stort sett laksefiskerens strategi med å pilke meg innover mot land. Heller ikke dette hjalp. Du verden, det er til å bli gal av. Jeg fisket ved innoset og ved utoset. Jeg fisket i strømmen og utenfor strømmen. Jeg fisket der ørreten står og der ørreten helt sikkert ikke står. Men nei. Som et siste desperat forsøk gikk jeg rundt hele vannet. Da jeg kom tilbake dro Eirik opp sin tredje ørret på marken.
Han hadde kost seg ved bålet med single malt og var i kjempehumør og opplagt. Ja, markfiske kan være utrolig behagelig fiske.
Når duppen er under vann er markfiskeren en hyggelig mann.
Jeg tror nok fluefiskeren hadde vært like skråsikker på ørretfangst som meg, slukfiskeren.Dette får vi aldri svar på, men for all del, det er viktig å beholde trua.
Det er mange måter å tilberede fangsten på som grilling, steking og røyking. Den enkleste tilberedning er imidlertid bålbakt ørret. Legg bare ørreten på en stein ved bålet og bak den fem minutter på hver side. Da slipper den beinet og ørreten er klar til servering. Og det beste av alt, du trenger ikke drasse med deg utstyr. Ulempen med denne tilberedningen er at skinnet ikke smaker spesielt godt sammenlignet med steking. Det er like greit å fjerne skinnet.
Baking av ørret-den enkleste tilberedning
Det var mye yngel i vannet. Er det mulig med ørretyngel i juli? Eller er dette ørekyte? Noen ideer?
Hva er dette?
Nordlandsnatt er over og en irritert slukfisker og en glad markfisker vender snuten hjem i nordlands mektige natur.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.