Briskebydraget sørget for at røyerekorden ble grundig slått ved Jotunheimen
Ojsan... Her var det grunt gitt! Jeg griper fatt i stanga for å redde kroken fra å sette seg fast i moder jord. I det samme merker jeg at stanga bøyer seg kraftig- med påfølgende seige og kraftige rykk! Her var klare tegn på at "storruggen" hadde kasta seg over sitt bytte - eller marktugga som hang i enden av markdraget. Kunne dette bli røyerekord…
Av . Publisert . Sist oppdatert
Det oser storfisk av disse veggene
Det var "Briskebydraget" som gikk igjen som den store "slageren" denne våren. Jeg ble mer og mer klar over at her måtte jeg skjerpe meg for å klare brasene med å få denne ruggen trygt i håven. Rolig tauet jeg fisken mot båtripa. Jeg ble stadig avbrutt av noen saftige utrus, men det roet seg litt etter hvert - til den nærmet seg båtripa. Da var det slutt på roen. Da stakk ruggen rett til bunns,- og under båten. Det samme gjentok seg flere ganger, og hver gang stod stanga som en bågå. Jeg ga'n det snøre han ville ha- helt til han ba om pent vær og lot seg taue inn til båtripa med buken i været. Ei kjemperøye fikk så vidt plass i håven! Vekta stoppet på hele 1,3 kg. Ei slik røye, var fortsatt som en drøm for meg!! Jeg var igjen, for anledningen, alene på fisketur i mitt "drømmerike".
Og storfisk ble det. Nydelig røye tatt på mark med Briskebydraget.
Jeg hadde invitert min kjære fetter på fisketur i området Huldreheimen /Jotunheimen. Vi benyttet hytta mi som base. Jeg innrømmer også at mitt "drømmevann" med egen båt ligger i samme området. Med det rette markdraget, pleier disse fisketurene å by på både spenning og moro. Første halvpart av juni er som skapt for dette fisket. Det er heller ikke no' drawback at vatnet ligger svært så idyllisk til, spesielt når værgudene spiller på lag.
Vi befinner oss i et område med vakre omgivelser. Rondane og Jotunheimen strutter fram med snø på toppene
Etter en hyggelig fredagskveld, med god mat og godt drikke, var vi klare for de store opplevelser - dog litt utpå dagen. Vi drar rett ut til mine favorittplasser fra tidligere turer i dette vatnet. Det hele virket litt dødt. Etter mye "truing" fikk vi den første smellfeite røya i båten. Vi hadde etter et par til - men de gikk igjen. Ikke den helt store susen nei.
Svein godkjente marken fra Nordre Toten
Nå hadde det seg slik at jeg hadde vært oppe ved båten og klargjort den noen timer før Svein ankom. Da påtraff jeg noen svært elskverdige østerdøler, som allerede var godt igang med fisket. De fortalte meg at de hadde fisket i dette vatnet i over 20 år. De kjente vatnet som sin egen bukselomme. De bare øste ut av sin viten, mens jeg bare åpnet "harddisken" for å lagre disse kjærkomne fakta.
Vårt hyggelige bekjentskap visste hvor ruggene stod
Alle har vi vårt favorittvann
Tanken slo meg. Hvorfor ikke sette disse opplysningene ut i praksis? Som tenkt, så gjort. Vi gjorde noe som vi aldri før hadde gjort. Vi fisket hele transportetappen tilbake til båtplassen, og hadde 4 smellfeite røyer i sekken da vi ga oss. Den største på hele 600 gram, feit,fin og rød, og fast i kjøttet. Denne kvelden koste vi oss med et skikkelig fiskemåltid. Biffmiddagen kvelden i forveien, ble som fiskeboller i forhold!
Det er bare å glede seg til nok et vannvittig fiskemåltid
Søndagen ble av den korte typen. Svein skulle på jobb på mandag, så vi avsluttet dagen tidlig. Vi puttet 3 nye smellfeite røyer i sekken. To glade gutter kunne se tilbake på to flotte dager ved fiskevannet i fjellheimen.
Ren lykke med Setervoller som står i full flor
Et syn som varmer i sjela for en gammel fisker.
Svein dro hjem til sine plikter. Den privilegerte "Statspensjonisten" ble igjen for å utføre diverse jobber på hytta... med klare tanker om et par fisketurer som grei motivasjon.
Tirsdag prøvde jeg på nytt. Det ble 3 ørreter og 2 røyer. Også her med kvalitet fra "øverste hylle"!
Det ligger an til et godt norsk måltid av disse fersvannsfiskene.
Jeg klarte ikke å holde meg unna fiskebasillen neste dag heller. Den turen ble til god innvistering for framtidige sanne fiskehistorier til mine imponerte barnebarn. Historien har fått sin fulle dekning innledningsvis. ONSDAG 17. JUNI 2009, dagen da den gamle røyerekorden ble KNUST!
Det ble tilsammen 14 flotte fisker. Med ei snittvekt på godt over 550 gr. Nok en fantastisk tur i flotte omgivelser. Sender mine beste hilsener til de "djerve østerdøle", som foret min "harddisk" med nyttig informasjon.
Når røya har en slik kvalitet er det bare å glede seg til middagene utover høsten og vinteren.
Nå er spørsmålet om det blir et godt molteår?
Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.
