Steelhead - sprekt fluefiske i USA

Artikkelforfatteren med en nydelig Steelhead fra USA

Steelhead-fisket i delstaten New York er viden kjent i Nord-Amerika, og øverst troner Salmon River. Det er en produktiv elv som renner ut i Lake Ontario, og huser både laks, steelhead og grove brunørreter. Tidlig på høsten er det laksefisket som gjelder, og da står fiskerne tett i tett, uten noen form for regler annet enn ”elva er for alle”. Her er laksefisket virkelig folkefiske.

Salmon River - viden kjent for sitt fiske

Når laksen har gjort sitt, kommer steelheaden opp i elvene. Den elsker å supe i seg forspillede rognkorn fra laksen. Og der har du et av de sikreste kortene for å få en steelhead på kroken, rognposer (haspelfiske) eller eggimitasjoner for fluefiske. Det gjelder å få rognkornet til å humpe langsomt nedover bunnen. Riktig fortygning er alfa omega, noe som ikke sier seg selv i den tunge strømmen. En nappindikator gjør dette fisket spennende, det er rett og slett en deilig følelse å se nappindikatoren forsvinne i et svupp og kjenne tung fisk i den andre enden. I 9 av 10 tilfeller er det bunnen når indikatoren forsvinner ned i vannmassene, men en ivrig fisker tror selvfølgelig det er fisk ved 10 av 10 tilfeller. Akkurat den troen er ganske viktig, samme hvor dumt det enn høres ut som. Å gi tilslag i rett øyeblikk er viktig om du skal få fast fisk, og ikke minst beholde den der. Da må du gi tilslag i 10 av 10 tilfeller, du vet aldri når det er fisk i andre enden.

Steelheaden kan gå opp i kraftig luftakrobatikk, og små fluer (str. 12-14) sammen med tynn fortom (0.23 mm) i kraftig strøm fører ofte til at fisken kommer seg løs. Jeg studerte en av de mest populære hølene i Salmon River, og jeg antar kun 1 av 4 fisker faktisk ble landet i snitt. Det stemmer også med egen erfaring de dagene jeg fisket i elva. 3 fisker kom seg løs etter kortere eller lengre kamp, kun én fikk jeg holdt i hendene. Standard størrelse er 2-4 kilo, men fisk opp mot 8-10 er ingen sjeldenhet. Fluene er ikke avanserte, det viktigste er presentasjonen, noe som under de fleste forhold betyr langs bunnen.

Dette finnes i flueboksen til en steelhead- fisker

Vannet og været er gjerne kaldt i november-desember, den beste tiden for steelhead-fiske, da fisken feiter seg opp på spillkorn fra gytegrusen. Eggimitasjoner er derfor populære, ellers går det mye i små, svarte nymfer piffet opp med litt selvlysende gult eller rødt. Egg-sucking leaches forestiller en igle med et rognkorn i kjeften, en giftig lekkerbisken for de store eksemplarene i hølen. Andre wholly buggers i ulike varianter, gjerne i svart, er også mye brukt. Og så mange flere fluer trenger du ikke. Det gjelder bare å presentere flua foran nesen på en av hissigproppene der ute i den evig, konjakk-fargede elva.

Høsten 2008 var jeg utskremt til Ottawa i Canada like nord for delstaten New York, og da var ikke veien lang for jakte på et av de kjente stålhuene i Salmon River. Sammen med den nyervervede fiskekompisen, Ivo, ble jeg introdusert for Salmon River. Ivo er fluefiskeinstruktør på halvtid, og han fikk fast fisk etter en drøy halvtime. Dessverre var vannstanden høy, og fisken forsvant under et tre som stakk ut i strømmen. Med en tohånds fluestang, og 0.28 mm fortomsspiss, skulle man tro det var mulig å kontrollere fisken. Men det viste seg umulig, en fisk på rundt 5 kilo klarer du ikke å holde igjen, selv på det utstyret.

Neonskilt og fiskeagn

Litt uvante forhold for en norsk fisker

Da vinteren kom og snøen falt ned i feite flak, kastet Ivo inn håndkleet... rettere sagt i kofferten og reiste til Karibien for bonefish og barracuda. Mye sprekere fisk og 30 varmegrader, la han til tørt. Det er slik han lever, 50 prosent stilling ved Parlamentet i Ottawa og 50 prosent som fluefiskeboms.

Men vinter og snø la ingen demper på min iver etter å få en steelhead på kroken. Jeg var utstyrt med en enhånds, 8'er fluestang, noe jeg fant ut var i spedeste laget. Alle fiskere jeg traff på hadde tohånds, og jeg skjønte etterhvert hvorfor. Da en fyr nedenfor meg halte og dro i en 8-9 kilos kjempe av en steelhead, må jeg si jeg kikket bekymringsfylt på den stakkars enhåndsen min. Har du ryggrad til dette da?

Denne glapp ja gitt

Det ble heldigvis ikke snakk om fisk med de dimensjonene. Da snøen lavet ned og det ble færre fiskere i elva fikk jeg stilt meg på en av godplassene. Det gikk ikke lang tid før indikatoren forsvant og jeg i ren refleks gav et kraftig tilslag. Jeg fikk umiddelbart svar, noe tungt hadde spist noe den ikke likte. To luftige sprang fulgte og borte var’n. Det hele skjedde så fort at det var liten tid til justeringer av verken brems eller vinkel på stanga. Litt senere kom hugget i smulere farvann i hølen, og både tilslag og kjøring av fisk ble mer kontrollert. Etter 2-3 høye lufteturer, noen tunge utras med dertil bekymringer for stryket nedenfor, klarte jeg å kontrollere fisken inn i trygt farvann. Egget satt godt i den kraftige kjeven på hannfisken på rundt 3 kilo. Den oransje kula lyste opp i det dunkle lyset så seint på høsten. Batteriet på kameraet streiket midt under seansen etter å ha ligget på bakken i det kalde været, så finale-fotoet etter en lang kamp uteble. Men fighten, den ble lagret i en kald, men ivrig fluefiskesjel.

Endelig napp og skikkelig utras

Kjøring av 3-kilos Steelhead

Fisken har tatt egg-imitasjonen

Litt av en kraftplugg

Dean Pitt er en erfaren steelhead-fisker i Salmon River, og har følgende beskrivelse av fighten med steelhead:

"Once I've tricked a steelhead into striking, I secure my footing and hold on! It's not uncommon for a chromer (steelhead) to peel line off your reel for 30 to 45 seconds, jumping five to 10 times. And they can fight hard for over 10 minutes. Just when you think they're ready to land, they'll try to wrap the line around an obstacle."

Ja, det er selvfølgelig store ord, han er tross alt amerikaner. Men etter å ha observert en del fiskere i elva, kan jeg skrive under på at det stemmer ganske godt når størrelsen nærmer seg 7-8 kilo. Det gjelder å spenne fast, og legge akkurat så mye press på som sena tåler. Jeg stilte med en enhåndsstang, og strevde nok med en hissig 3-kilos hannfisk. Jeg kan ikke huske å ha hatt en bedre fight på den stanga. Jeg var bare glad til for at den ikke bikket 5 kilo, da hadde jeg ikke sett mye til denne blålilla ørreten, annet enn et par luftige sprang nedover stryket.

Det unike med steelhead-fisket er at det er en blanding mellom vanlig ørretfiske og tradisjonelt laksefiske. Steelheaden stopper ikke å spise når den går opp i elva, slik som laksen, og derfor blir fluefiske en form for imitasjonsfiske. Samtidig forgår selve fisket som tradisjonelt laksefiske, med nøye og nitidig utfisking av hølen. Det er en artig form for fiske, med fisk mellom 2-4 kilo som standard, samt en og annen fisk opp mot 10. Det rett og slett anbefales.

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.