Villt fiske på Rørosvidda

Pause i lyngen - det er godt å være på fjellet i slikt vær

Tamreinen er tallrik her i traktene

Lavvoen er perfekt for disse viddene. Her finnes alltid tørre rabber - og vi etterstreber alltid å plassere lavvoen slik som samene: På tørre litt luftige hauger. Det gir maksimal komfort selv om det kan være noe vindutsatt. Særlig om du tenker å fyre bål i lavvoen er dette viktig. Slik at luften får en fri bane ut toppluka og det ikke skapes turbulens av skiftende vindretninger slik det ofte blir på lesiden av hauger, og nede i søkk mm.

For fiskere som oss er det lett å forstå hvorfor lavvoen er plassert som her midt i bildet

I bunn og grunn finner man ørreten
Noen ganger - ja faktisk ganske ofte befinner fjellfisken seg nede i vannmassene. Nærmere bunn, i de dype partier. Der ingen vet hva den driver med. Ofte er det da fjellfiskeren sliter som mest. Uten napp, uten liv og med troen på vikende front. Det er da du skal ta frem de store skjeslukene og variere fisket litt. Gjerne helt på bunn - med ulik innsveiving.

Pang sier det og stanga får en voldsom bue. Bremsen på, kraftige utras - jeg begynner å tro at dette er en av de største. Det tar aldri slutt. Gang på gang raser fisken ut med snøre. Flere ganger er jeg sikker på at nå går det galt. Nå må den gi seg snart. De andre har forstått at noe er på gang og jeg klarer ikke beherske meg. Men kommenterer det som skjer for de som står der lenger borte. For en herlig opplevelse.

Så ser jeg fisken - og ser også sluken. Faktisk krøkt fast i sporden av en eller annen merkelig grunn. Ikke rart den kjennes så stor. Litt senere må den gi tapt og jeg kan lukke fingrene om nakken på beistet. Samme lengden som en stor baby og borti halvannen kilo. Nydelig fjellfisk og en god følelse av å ha klart det.

Nesten som et spedbarn. 52 cm ren lykke

Slike grunner må utnyttes for å nå ut til marbakken der fisken står

God mat

Knut og Roger slapper av foran lavvoen

Knut bærer gjerne med en pils til de beste stundene på turen.

Nydelig når høstkveldene gir slik klar og fin himmel. Men fisken seg ikke inn på grunnene denne kvelden.

Sommeren går mot slutten - du rekker ikke mange langturer dette året. Men hva med neste? Har du planlagt noe - tatt frem kartet og blinket ut noen ville områder. Kanskje med blå flekker med spørsmålstegn bak? Fjellvann som få dager i året kan gi deg opplevelser for evigheten. Det gjelder bare å få tid. Rydde plass i kalenderen. Kanskje turfølgets kalender også. Bestemme seg. Beslutte - prioritere. Det finnes ingen fjellturer jeg har angret på. Hver og en har gitt minner for livet. Det er ditt valg - din tur - ditt liv!

Vi klarte det. Fikk planlagt i tide og fant nye områder og bare dro på tur. Jeg, broderen Roger, hans datter Maria og Knut som stadig vekk figurerer som turfølge på disse sidene. Med i sekken var lavvoen og nok mat til å kose oss. Det var tross alt Marias første skikkelige langtur i fjellet.

Maria på sin første skikkelige ekspedisjon med turgjengen - helt supert

Maria ble altså med på første skikkelige langtur med turgjengen. Ikke av tvang men av eget ønske. Med egen sekk og utstyr. Vi var vel alle spente, men det ble bare kos. Ikke en eneste klage. Kun nysjerrig interesse for ryper, fiske, gåturer og hvorfor vi så ofte drømmer om dette livet. Glad i å gå - glad i å imponere. Det er godt å oppleve - men kommer neppe gratis. Nye generasjoner turfolk er det vår jobb å skape.

Fjell på fjell - Det må være flott her på vinteren og

Farvel til solen og fjellet for denne gang.

Sommerens siste sprell langs fiskevannene. Også for myggen

Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.