Finse er et flott utgangspunkt for å reise kollektivt til fjelltur. Det var nettopp det fruen Kari gjorde da hun kom med tog for å bli med den flotte ferden over Hardangerviddene. Et svært så hyggelig gjensyn og utsikter til godvær hele uken lovet bra. Vår ferd første dag runder deler av Hardangerjøkulen på øst og sørsiden. Her er det litt kupert og steinete innimellom. Men deretter tar det småbølgete viddelandskapet over med lettgåtte og endeløse passasjer på vei sør.

Jeg kan kanskje sammenligne de siste etapper med havet. I Jotunheimen er det storm der bølgene rager høyt til værs med topper over 2000 meter. Så tar Skarveheimen over med kuling, før den varme fjellbrisen møter deg på med små bølger over Hardangervidda.

Opp mot Hardangerjøkulen ligger det enda noen snøpassasjer som må forseres. Året 2016 har heldigvis mye mindre snø enn fjoråret.

Helvetesgjela er ikke passende navn for dette stedet når været er som nå.

Det var såpass varmt at isbreen kalvet innimellom med bulder og brak. Her ses den delen av Jøkulen som kalles Austre Leirebottskåka.

Det ble fullmåne og en nydelig kveld ved leirbålet.

Morgenen etter og vakre høstfarger dominerer landskapet. Bak Kari ses elven fra Leirvatnet som etter hvert ender i det regulerte Sysenvannet.

Kari har vært med en del etapper denne sommeren og den ene dagen her gikk vi fire mil uten spesielle problemer. Det er flott å dele slike opplevelser.

Varmeperioden nå i september gjør at både planter, insekter og vi får en ny vår. Indian summer…

Bak Kari her aner du konturene av en dal før de snødekte toppene tar over. Dalen fører den magiske fiskeelven Kvenna med sine mange vann og stryk.

Vi skulle ikke oppom Hårteigen denne gang. Men jeg må innrømme at synet av den merksnodige fjelltoppen får sjela mi til å føle seg litt hjemme. Det er bare å kikke på noen av de tidligere turbeskrivelser herfra på fjellogfiske.no, så forstår du hvorfor.

Etter en liten topptur er vi her på vei ned de frodige liene mot Litlos der det ligger en turisthytte som er betjent i sommersesongen.

Ved en privat hytte tett ved Litlos satt et jaktlag og nøt fjellheimen for trettiende året på rad. Da de hørte vi var langveisfarende løp de opp til oss med pils, røkt sild, spekekjøtt og mandelpoteter. Det ble en trivelig halvtime i gresset før vi sjanglet videre. I kveldssol, 15 grader og blikkstille på vannet. Jegerne fikk nok ikke løsnet noen skudd denne uka. Når været har vært stabilt i en retning som nå trekker alle rein til motsatt ende av vidda.

Dagen etter fikk vi vakre motiver av tåken som danset mellom fjell og nuter.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              Fra oppstigningen fra Litlosvann og sørover.

Bekken ned mot Sigridtjønni der tåken har forlatt landskapet for denne gang.

Hellevassbu ligger her helt til venstre i bildet og er en selvbetjent turisthytte. Her er det flott å tilbringe tiden med en bok fra bokhylla, kaffekopp i neven og flott utsyn mot vannet og toppene bak. Kari’s søster var hyttevakt her en sommer, så for Kari var det ekstra flott å komme akkurat hit.

Natt ved Hellevassbu

Holmavatn. Slik har nå været vært i 10 dager i strekk. Fantastisk.

Det er flott å legge seg ned i lyngen. Senke skuldrene og strekke bena mens kaffen putrer i kjelen. Vi er her ved Mannevatn og ankommer snart Haukeliseter som er etappens endepunkt. Der reiser Kari hjem, mens jeg fortsetter reisen ned mot Lindesnes. Vi får takke for at det var mulig å nyte viddene i slikt makeløst vær så sent på året. Vi kommer nok tilbake hit. Da med fiskestangen klar før ørreten ikler seg gytedrakt.