Denne skikkelige ruggen opp ble til røde fileter for de neste par dagene. Når slikt skjer er livet herlig. Den var skikkelig feit og ca 1,8 kilo. Akkurat denne kvelden tror jeg mange slike kunne endt sine dager, men jeg respekterer villmarksgudene og tar ikke mer enn jeg må. Nå har jeg middag nok og fikk i tillegg sikret meg en fin film av fisket av den store.

Det var greit å bunkre opp litt i Lakselv. Her mat for 2-3 etapper der fisk og vil utgjør deler av dietten…

Fra turens egentlige oppstartspunkt etter veietappen. Her nedre del av Stabburselva ned mot Stabbursnes og Porsangerfjorden. På Stabbursnes ligger Nasjonalparksenteret med utstillinger og en fin film om samenes 8 årstider. Stabbursnes har og en lakselodge som seg hør og bør for slike elver. Jeg kan anbefale den fine toppturen som er merket opp til Binalvarri der bildet er tatt fra

Første natt på min rute ble i en karrig steinørken med graderstokken på 4. Deretter går landskapet over i mer frodige former innover Stabbursdalen før den knekker østover. Her har samene sine boplasser og man må krysse noen sidevassdrag til Stabburselva på ferden.

Som omtalt på siste blogginnlegg. Først ble den en kilosfisk som måtte kokes i 2 runder i kjelen. Spist rett fra gryta med strødd salt på. Nydelig…

Etter det gode fisket var det en svært fornøyd vandrer som gikk videre innover Stabbursdalen. Været var og OK og temperaturen ligger nå fast over 10 grader. Ypperlig gåvær. Jeg nattet over i bjørkebeltet ved Stabbursvannene. Hadde tenkt fiske her og men noen durabelige regnskurer gjorde at inneliv ble foretrukket.

Derfra ble selve Stabburselva krysset og turen gikk over fjellet på motsatt side. Da jeg fikk dekning oppi lia fikk jeg tre gode nyheter på en gang. Jotka fjellstue var selvsagt åpen og stod klar til å ta imot meg. Jeg ringte Flyspesialisten i Alta for å booke hos de som har guiding på Altadammen. Et uvanlig ønske da jeg ville møte ved porten selv, og forlate guidingen på andre siden av dammen. De sjekket ut litt og heldigvis kunne de få det til. Skikkelig service vil jeg si. Takk til dere. Tredje gode nyhet var min kompis Sigmund som hadde sendt meg ei melding. Jeg venter på deg ved Nedrefosshytta i Reisadalen når du kommer. Og så blir jeg med deg en uke. Særdeles hyggelig. Jeg gleder meg allerede.

På Jotka fjellstue er det trivelig vertskap. Her bor man billig og bra på turistforeningsstandard. Til og med dronningen har vært her 2 år på rad. Jeg fikk i tillegg kjøpt et badstubad med et par innlagte dukkerter i elva. Nydelig.

På Jotka møtte jeg og 2 forskere som studerte smågnagerbestandens innvirkning på vegetasjonen på Finnmarksvidda. Karen som er avbildet her er egentlig en pensjonert finne. Men arbeider litt for Universitetet i Tromsø og bistår mastergradsstudenter der. Han pratet finsk, svensk og norsk i et kjør og det var interessant å høre han fortelle om de store og omfattende inngrep smågnagerne hadde hatt de senere år. Han hadde aldri sett så mye spiselig vegetasjon vært spist før. Heldigvis mente han en del smågnagere ikke hadde overlevd vinteren. Enkelte steder var absolutt alt spiselig borte. Blåbærlyng, Krekling, Vier. Syklusene i smågnagerårene er hyppigere og det er årsaken.

Etter at de første forskerne dro, kom det jaggu nye. Denne gang en svenske og to tyskere. Svensken var fra Umeå Universitet. Han var usedvanlig trivelig og pratsom og lignet i stor grad på min gode kompis Viggo. Med en interessant holdning til det meste. Disse tre forsket på vegetasjon og branner. Ikke så aktuelt her enda. Men i Alaska og Canada har man nå sett store branner. Disse frigjør mye CO2 fra myrer og jordsmonn. Kan lignende ting skje her? Og vil det være forskjeller mellom områder beitet av rein på en side av gjerdet og områder ikke beitet på på andre siden? Dette var de altså her for å finne ut og skulle dermed tenne på visse områder i en del prøvefelt oppe i heiene.

En par timers gåtur fra Jotka ligger Alta Canyon og Altadammen. Her ble det litt bildetaking og vente på guiden som jeg skulle møte 11.30 ved porten til fjelltunellen som går ut til selve dammen. Bildet viser nedover i Canyonen ved Stilla. Dette er de øvre og eksklusive fiskestedene øverst i vassdraget som nok er mer ettertraktet for sin natur og historie enn for fisket som visstnok er like godt om ikke bedre lenger nede.

Guiden Svein Erik Bull dukket opp som avtalt og han viste seg å være en skikkelig trivelig og interessert kar som kunne mye om lokalhistorie i området. Med i guidingen var og en film om Altavassdraget og utbyggingen. Interessant for meg som i mange år har hatt gode arbeidsår i kraftsektoren både i Statkraftkonsernet og i TrønderEnergi.

Veldig interessant at Svein Erik også hadde historier fra områdene rundt. En historie gikk på ofringen til Gabokjerringa nede i Altaelva. Der bør fiskerne skjenke en dram skal det bli fisk. Visstnok fikk noen amerikanere som skjenket en halvflaske på vei opp en laks på 28 kilo. På vei ned gjorde de det samme og kunne lande en laks nedstrøms på cirka samme størrelse. Gabokjerringa kan sikkert googles og er en steinformasjon ved elva.

I en annen historie fortelle han om 2 postfunksjonærer som omkom midt på sommeren oppe på fjellet der jeg nå skulle. Tror det var en Sundstrøm og en Wisløff og at dette skjedde i 1895. Visstnok skal det ene fjellet kalles Sundstrømhøgden, men på mitt kart var det stort sett samiske navn.

Guiden Svein Erik Bull innfridde mitt noe spesielle ønske om å forlate Altadammen på motsatt side. Her låser han meg ut. Dermed får jeg en eksotisk rute jeg er veldig glad jeg betalte noen kroner for å få gå. Takk for flott service og et par minneverdige timer

I lia oppenfor dammen ble jeg var en merkelig skrikelyd. Det ble til at jeg la fra meg sekken og tok med kamera i retning lyden. Plutselig fikk jeg se en ugle sitte i toppen av et tre. En fin opplevelse. Har ikke med noe fuglebok men er dette en haukugle kanskje? Mange greiner i veien men et flott møte der oppe i skogen ble det.

Fiske ved et lite tjern på fjellet ved den gamle postveien mellom Alta og Kautokeino. Var det her de to postfunksjonærene frøs i hjel sommeren 1895. At det går an i juli måned er smått utrolig. En påminnelse om å alltid kle seg godt i fjellet og ha mat og forsyninger med seg.

Ut fra fisket i disse fjell antar jeg at det er mye røye. Virket helt fisketomt slik det gjerne gjør til den endelig kommer i bettet. Herfra gikk ferden til Suolovuopmi Fjellstue hvor etappen nå er avsluttet med god bevertning av en særdeles hyggelig betjening i bonderomantiske omgivelser. Jeg fikk til og med vasket klær og lånt pc for å overføre bilder fra det trøblete minnekortet.

Nå er det tordenvær ute. Klokken er 11.00 på torsdag. Foran meg venter en ny etappe mot Helligskogen. Målet nå er å møte Sigmund i Reisadalen på søndag kveld så slett ikke noe hvilehjem. Satser på at vassdragene lar seg krysse.