Søndag 12.juni ble først brukt på en 15 km retur fra teltet ved Kinnarodden og tilbake til fruens leiebil. Derfra kjørte hun meg tilbake til Ifjordfjellet. Her ble det en rask omgruppering av utstyr, før det ble trist avskjed etter noen dager med særdeles hyggelig selskap. På vei opp lia var det en del tanker om hva jeg i det hele tatt drev på med. En ting er å drive seg inn i modus. Bli hard i blikket og fylle brystet med freidig mot. Noe annet er nå når jeg har vært ute av modus noen dager. Å snu det igjen sånn plutselig. Tungt… Samtidig er det godt å kjenne hvor vanvittig mye familie og venner betyr når man eksponerer seg for et så ekstremt eventyr som jeg gjør nå… Endelig kom jeg over Heiloens reir også. Her kommer forhåpentligvis 4 nye kamerater til verden om ikke lenge

Her gikk jeg etter hvert i motsatt retning av gamle spor fra uken før og deretter inn i det ukjente. Været var skiftende og med mye vind. Bortsett fra den gamle mannen jeg omtalte tidligere og Kari på besøk har jeg ikke møtt et menneske i felten hittil. Det er nok for tidlig for omfattende turliv i fjellet her nord. Når himmelen lettet kunne jeg skimte Gaissene i det fjerne. Dette er over 1000 meter høye fjell med Rastigaissa som selve dronningen. De truet kritthvite mot meg. Var kanskje for tidlig å krysse over der, og finnes det noen farbar rute? Dollahytta er en åpen privat hytte ved Dollajavri som normalt er et godt fiskevann. Takk for lånet! Det er en fornøyelse på iskalde, våte og vindfulle dager å møte en dør uten lås.

Utover dagee kom de positive tankene tilbake i fullt monn. Jeg nøt en natt på Dollahytta som står åpen for fjellvandrere, og jeg håper jeg behandlet stedet med respekt. Det er i alle fall noen musemøkk mindre der nå enn før. Takk for lånet. Jeg fant ingen penn til å signere hytteboka, men la igjen litt mat fra sekken som jeg vurderte var i overflod.

Mellom Ifjord og Dolla prøvde jeg og fisket en del men har sjelden møtt mer dødt hav. Er nok for kaldt og for tidlig. Og så er jo jeg primært på en gåtur og må bruke leirstedene til fiske. Jeg prøvde også den medbrakte båten som var med på sin første etappe. En Packraft som jeg har fått kjøpt inn til en billig penge via packrafting.com som forhandler disse i Norge. Båten ble brukt for å krysse et vassdrag for å holde seg helt tørr og for å øke fiskesjansene. Her er nemlig svært godt fiske til tider, noe som er dokumentert av mange kjente og ukjente opp gjennom årene. Og både røye og ørret vokser seg fete her, og de lever altså trygt inntil flere kommer hit om noen uker... En packraft fra packrafting.com ble testet ut på denne etappen. På bildet mangler det litt luft i båten. Denne bærer 200 kg, er robust, tar like mye plass som et liggeunderlag og veier 4 kg inkludert padleåre.

På Dollahytta studerte jeg kart, vurderte værmeldinger og tok et valg jeg i ettertid er glad jeg fulgte magefølelsen på. Valget var å knekken ruten min vestover mot Porsangerfjorden. Dette i stedet for sørover mot Gaissene. Det betyr at avslutningen av etappen blir 1,5 langdag på vei, men uten lengre tid i snøkledde høgfjell med tåke og potensielt store nedbørsmengder. Her er usikre elvekryssinger der alle vassdrag og ledelinjer går på tvers av marsretningen min. Det er lett å forstå hvorfor folk kjører i kø når aganleggsveien inn mot Laksefjordvidda åpner ca 20.juli hver sommer. Og her kan man bo på tørre morenerygger eller gå inn til sine egne små perler inne i fjellet

Jeg krysset dermed de innerste delene av reguleringsanleggene til Statkraft i Adamselv. Det er inn hit den berømte fjellveien åpner hvert år ca rundt 20.juli og bil og campingkolonner kjører i samlet kø inn de 3 milene for å ligge nære fiskeeventyrene på Laksefjordvidda. Et årvisst sirkus som NRK bruker dekke på Norge i dag eller Dagsrevyen. Nå var jeg nok første turist her. En måned før tiden, og kunne nyte fantastiske omgivelser helt for meg selv. En ballblom blomstrer allerede oppe i 300 meters høyde

En Luobbal tror jeg må bety en elveutposning der elven går over i et vann før den renner videre. Ved en slik lå jeg og sov ene natta. Her ble og turens første ordentlige leirbål i den spredte bjørkeskogen. Jeg har vært i iskalde områder uten vegetasjon hittil, mens denne dagen var temperaturen oppe i 10 grader kanskje. Leirstedet ved en Luobbal (vann i elva) med elvesus og rypeskvatring forlates om morgenen.

Etter hvert kom jeg til riksveien mot Børselv og kunne følge den. Ved et lite vann så jeg et svanepar med 4 unger svømmende bak. De første fugleungene jeg har sett her nord i år. Her fikk jeg og det første myggstikket for sommeren. Jeg hadde på forhånd kjennskap til at Stabbursdalen Nasjonalpark (neste etappe) har verdens nordligste furuskog. Så viste det seg at det var feil, og faktisk var her i Børselv denne lå. Jeg er for øvrig glad jeg ikke kryssa Børselva uten bro. Børselv har og en mektig Canyon (Silfar) og i sentrum en butikk som selger is og øl.

Derfra fulgte jeg den mektige Porsangerfjorden innover mot Lakselv. Et strålende elvedelta, mange øyer, vakre strandsletter og morener og landskap som vitner om naturens påvirkning over tusenvis av år. Det er tungt å traske på vei. Det var torden og heftig regn et par kvelder så jeg startet 05.00 siste dagen. Siste bit ble tatt med buss for å rekke posten og akkurat idet en ny syndeflod satte inn. Her ble det å sjekke inn på Porsanger Vertshus der jeg og hentet depotet mitt. Jeg har og sendt saker hjem i posten (deriblant båten) og handlet inn nye forsyninger. De siste manglende kilometrene ble tatt dagen etter uten sekk. Da jeg tok heisen opp til rommet kom etappens største sjokk. I speilet stod en brun, skjeggete, tynnere og mer hardbarket kar med en gedigen sekk. Godt merket av tre uker med 470 km til fots. En del hard gåing som skyldes kaldt vær og lyse netter. Det blir mer kos fremover Bildet viser Finnmarkseiendommens kontor i Lakselv - denne vanndammen er ikke dagligdags. Jeg er glad jeg er i Lakselv nå, og ikke fortsatt bakser i usikre elvedaler og fjellpass oppe i gaissene.

Jeg er ellers veldig bra fornøyd med starten på eventyret. De største omveier og krumspring er nå unnagjort med å både ta øst- og nordpunktet. Jeg kommer nå inn på den vanlige pocket- ruten fra Nordkapp mot sør. Intensjonen er for øvrig fortsatt at jeg kun går i Norge nedover. Det gjør nok ferden fortsatt noe lengre og mer krevende.

Neste etappe starter på ettermiddagen søndag 19.juni og blir ut Porsangerfjorden på motsatt side og så inn Stabbursdalen. Det blir nok ikke hyppige oppdateringer de neste to etappene. Jeg avslutter neste etappe enten i Masi, eller kanskje ved Suovoluopmi dersom jeg får til en kryssing av Altadammen på noe vis. Men jeg har med forsyninger for 2-3 etapper nå da ryggen føles utrolig sterk og benene begynner å komme seg. Satser på å møte broderen ved Helligskogen i Troms ca 4.juli for selskap på en etappe, og deretter en uke med fruen på etappen frem mot Katterat. Ønsker andre og bli med så send en sms med mulige tidspunkt.