Et reinsdyr har møtt sin skjebne ved Varangerhalvøyas tak; Skipskjølen.

Fra toppen av Skipskjølen gikk turen ned til vannene oppstrøms Jakobselvkroken. Fiskelykken stod meg ikke bi, men her var et enormt våtmarksområde det var krevende å finne teltplass i på denne tiden av året. Jeg siktet meg inn på nærmeste haug. Her viste det seg å være både snøuglespor og fjellrevhi. Jeg var rimelig sliten, og med svært våt myr på alle kanter ble det til at jeg likevel satte opp teltet her. Det ble ikke til at jeg så noe til hverken rev eller snøugle, men fra teltet hørte jeg iltre fugleskrik som kunne tyde på at de var her et sted.

Mens dagen før hadde små glimt av euforisk lykke i solskinnet, så startet fotturen denne dagen på dramatisk vis. Ute på første myra rett etter leirplass. Her havnet jeg mer og mer i uføre. Da jeg til slutt skulle hoppe over et ekstra gjørmete parti skjedde det. Foten jeg skulle satse med sank plutselig ned, og dermed endte den neste foten i et bunnløst hull. Jeg sto der i en ekkel stilling med myr opp til over livet. Fikk maks adrenalinkikk og begynte å hyperventilere. Klarte etterhvert å roe pusten i det kalde hullet, men måtte slite som en gal for å dra meg og sekken ut. Jeg har aldri sett for meg å dø på den måten. Måtte virkelig ta meg sammen for å kontrollere skrekken. Jeg ville ikke risikere at det ble verre så jeg besluttet å snu. Endte med å krype 50 meter gjennom myra på hender og føtter. Det er ikke lett å komme seg opp med sekk på utrygg grunn når man starter i liggende stilling. Dagen var og den kaldeste så langt, så med gjennomvåte klær ble det hustrig den første timen før jeg hadde kommet meg ut av myra og opp på tørt land. Hele dette området vil nok for de fleste arte seg som et forferdelig terreng for fotsoldater. Spesielt nå i tiden umiddelbart etter snøløsning når telen og er ute og det er mye vann i myrene. Heldigvis hadde området sine positive sider med rikt artsmangfold, noe som var min grunn for å være nettopp her.

Været utover har nå blitt noe verre med mye vind, akkurat plussgrader og regn innimellom. Uansett er det stort å bevege seg i slike omgivelser. Jeg ankommer etterhvert Tana bru for en hviledag med innkjøp og litt hjemsending av overflødig utstyr.