Snarefangst av rype Foto: Øyvind Zahl Arntzen



Varangerhalvøya Nasjonalpark

En spinnoff-effekt med snarefangsten er selvfølgelig at jeg får meg en fjelltur i hvert fall hver annen dag. Som oftest etterser jeg snarene på ettermiddags/kveldstid. Da det er mørketid her i nord i deler av denne årstiden, så går jeg en del med hodelykt. Når det er skyfritt og stjerneklart, måneskinn eller nordlys, er hodelykta kun nødvendig ved ankomst til snarene. Noen ganger (i dagslys) tar jeg med meg hagla, og får fuggelfall innimellom.

Jeg pleier å ha stående ute 20-30 snarer fra ca. desember til 15.mars. Kunsten å sette snarer er noe jeg ble gitt innføring i da jeg var guttunge av en av mine bestemødre, som var elvesame fra Tana.

Bildet over er tatt på Varangerhalvøya. I bildets retning fra sør mot nord begynner Varangerhalvøya nasjonalpark, som ble opprettet i 2006. Størrelsen på nasjonalparken er formidable 1804,1 km2. Varangerhalvøya er for øvrig det mest arktisk pregede landskap på fastlandsnorge. Noen kilometer sør for dette bildet er det artikkelforfatteren fangster ryper med snarer.


Det gir faktisk like stor glede å ”skyte” vilt med kamera når ting for en gangs skyld klaffer.

For å fangste ryper i et arktisk vinterlandskap / klima, bør en i utgangspunktet ha nokså god fysikk, og en stor porsjon tålmodighet. Det å ikke være mørkeredd er og en fordel.

Røktingen foregår til fots hvis skareføre, noen ganger brukes ski men aller mest bruker jeg truger. Snarene røktes minimum annenhver dag – uansett vær. Kun en gang har jeg måtte gi opp røktingen – da måtte jeg faktisk snu 50 meter unna de siste snarene. Fant ut at det var latterlig og livsfarlig å krype mot snarene med orkankast i fjeset. Likevel – det er under sånne forhold at en virkelig føler at en er i live.

Før en begynner å sette ut snarer – må etter min mening området saumfares en 8-10 ganger etter fuggel og spor vinterstid. Dette fordi rypene er ekstremt selektiv i valg av områder disse trives i, altså hvilke område som prefereres. Jeg opplever for eksempel at innenfor en radius av 1 mål med spredt vegetasjon – som bildet nedenfor kanskje sier noe om - så kan det være vegetasjon (bjørkebusker) som aldri oppsøkes av ryper. Da er det kjedelig å ha montert 5-6 snarer med ledegjerder på akkurat en slik lokalitet. Greit nok er rypene en hønsefuggel – men direkte uintelligent kan rypene ikke sies å være, eller er det instinkt?.


Rypespor i snøen.

Bakgrunnen for denne påstanden, er blant annet at områdene rypene prefererer, er plasser med skjul i form av busker/vegetasjon – og også gjerne ”ryggdekning / skråning” mot i hvert fall en av himmelretningene. Likeledes liker lirypa å oppholde seg i det vi her oppe kaller lokale buskområder, med fluktmulighet mot tettere / større bjørkeskogsbelter. I disse ”skjulbeltene” er derimot beiteforholdene dårlige – fordi trærne er for store / høye i forhold til snømengde slik at rypene ikke kan beite bjørkeknopper – som for øvrig er hovednæringen vintertid.

På bildet ovenfor sees artikkelforfatteren og sønn som monterer en snare. Bak oss skimtes rypespor i snøen. I dette området (radius ca. 200 kvadratmeter) – satt vi 8 snarer.

Bildet ovenfor viser ferdig oppsatt dobbelvirkende ledegjerde med en snare i midten. Selve løkken / galgen monteres slik at løkkens nedre del befinner seg ca. 10 – 15 centimeter over snøen. Pinnen som snaren festes i, bør være lang nok slik at en ikke risikerer at denne løsner fra snøen når rypa går fast. Hvis festemulighetene for snarepinnen er dårlig (løs snø), bruker jeg litt vann for å få skikkelig feste.


Fastgått rype, eller er det en engel i snøen?.


Dette er en god fangst på 20 snarer i 48 timer. Neppe noen trussel for rypebestanden i området.

Det er verdt å nevne at steggen veldig sjelden går i snarene. Det kan spekuleres i hvorfor det er slik - her kan det være en mengde gode årsaksforklaringer – men noen fasit får vi vel aldri.

Artikkelforfatterens oppfatning av rypesnarefangsten:
    - mer ”humant” enn jakt. Ei rype i en snare dør i løpet av 20-30 sekunder
    - godt alternativ til helsestudio
    - motvirker muligens mørketidsdepresjoner
    - mye og nye opplevelser 
    - minst like spennende som jakt med hagle 
    - noen middager blir det i løpet av en sesong uten haggel i munnen
    - forskere uttaler at snarefangsten neppe er en trussel mot bestanden – noe jeg også liker å tro 
    - hyggelig familiesyssel

Kom gjerne å bli med J Flere bilder i fotoalbum på 
www.arctic-adventures.com
Øyvind Zahl Arntzen
The Bushfinn

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra Finnmark



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse