Ronja – med nesa mot bjørka.

Oktober krever mer av jeger, hund og utstyr. Tunge snøfall krever kondisjon, hunden må være forsiktig på lette ryper, og utstyret må tåle snøstorm og kuldegrader. Godværsjegeren, motejegeren og firmajegeren er for lengst borte fra terrenget, og igjen er de ivrige og garvede. Det er jegere som kan være ålreit å ta en prat med i fjellet eller i skogen. Som regel er det så få jegere i terrenget, at å treffe på andre i samme ærend er bare en fornøyelse.


Slik ser det ut når en salmebok har falt fra himmelen. Rype skutt på 10 meters hold etter en flott stand seint i oktober.

I oktober begynner rypene å flokke seg, de er hvite og lette. En optimist vil si at det er fint, for da kan man se hvor mye rype som egentlig befinner seg i terrenget? For det blir jo alltid en sjanse. Når rypene er lette gjelder det å komme seg overraskende innpå, eller finne fugler som sitter i tett vegetasjon eller bjørk. De vil ofte ligge de ekstra sekundene som skal til for å komme på skuddhold.


Stand


Stand og lette ryper

I oktober er rypene mye i bevegelse. De begynner å flokke seg, og det er ikke uvanlig at en skokk med ryper plutselig kommer over hodet på deg. Oktober er den måneden hvor du får uttelling for skytetrening på leirduebanen. De som sier leirdueskyting ikke er jaktskyting, er de samme jegerne som låser inn hagla i september. Oktoberryper er lette, kommer i ulike skuddposisjoner, og favoriserer den som har ”svingen” inne.


Tjuvholt – bua i Forelhogna nasjonalpark med flottest tomt.

Dersom snøen blir dyp, gjerne med et skarelag på toppen, vil skogen ofte være å foretrekke. I oktober kommer lauvfallet, og fuglen kan også her bli svært lett. Men også her gjelder det å følge mottoet ”det blir alltid en sjanse”. For den kommer. Som regel når du minst venter det, og du egentlig hadde glemt at du var på jakt i det hele tatt. Det er skogsfugljaktas sjarm – plutselig går det fugl på vingene. Og plutselig er sjansen over.


Speilvendt vindusutsikt på Enmolægret, Forelhogna nasjonalpark

Seinjakta er variert, du vet aldri hva som venter deg. Uvær, godvær, fugl på kort hold og fugl på langt hold. Men en ting er som regel likt. Du møter få eller ingen andre jegere, du har skogen eller fjellet for deg selv. Det gir en egen godfølelse å vite at du er alene i flott natur med mye fugl. Og det beste av alt – seinjakta varer helt til lille julaften de aller fleste steder.


Gløta, Einunndalen 


En fornøyd jeger med tiur på samvittigheten


Gammel-Erik stedt til hvile.


Trekkfullt (Grønntjønnan naturreservat)

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Relaterte artikler fra Forollhogna



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse