Gutta er klare - Knut, Roger, Gøran og Carl - Severin tar bildet

Fredag kveld var alle samlet på ei hytte i fjellbygda Tydal. Der ble pils, snacks og turkartet raske favoritter rundt bordet. En flipover i hytta gjorde og sitt til at planleggingen av morgendagen ble både artig og litt anderledes. 

Vi tegnet inn ruta - en 3 mils skitur totalt med fantastiske fiskeutsikter. Skulle rekordrøya fra i fjor på nesten 3 kilo få konkurranse? Helst ville Severin Suveren ligge ute i telt eller lavvo, men pga at noen i turfølget hadde sovepose kjøpt på Esso ble han nedstemt. Vi gjorde og en enkel risikokartlegging av helga. Unnga at ting går galt - og enes om felles løsning på problemer som kan oppstå. Her var vår enkle analyse

- Mye våt snø (velge plan B / light versjon)
- Mye vind (velge plan B / light versjon)
- Borre i stein (ta med 1 ekstra skjær til borret og verktøy for å fikse dette)
- Seriøst ødelagte ski/staver (god tur hjem for den involverte - alle enig)
- Død maggot (Sjekke magotten rett før turen starter)
- Snøblindhet (Alle bruker solbriller)
- Solbrent (Bruk solkrem)
- Kroppslig skade (Retur for den involverte - i verste fall alle)
- Tomt batteri i kamera/hodelykt/gps/telefon (lad alle batterier - ta med ekstra)

Enkle ting her - men alle kjenner nok situasjoner der avtalene eller forsikringene på forhånd ikke var gode nok. Severin var selvsagt uenig i alt som luktet av retur eller plan B.

 
Skriblerier på arket

Lørdag morgen våknet Severin av Knut som satte i et latterbrøl borte ved vinduet. Det er 30 cm nysnø og snøfokk ute sa han. Nå blir ekstra tungt å dra pulken lo Severin. Det blir tungt nok å komme seg fram til startstedet svarte Knut og tenkte på de nesnødde bilene utenfor.


Utsikten fra hytta denne morgenen

Ut fra risikokartleggingen var det bare å glemme langturen i fjellheimen. Severin skjønte tegninga og maste ikke unødig mye om det. Istedet måtte vi bestemme oss for en annen plan. Løsningen ble et vann 500 meter fra bilveien. Nemlig Riasten. Det øverste innsjøen som renner ut i Glomma. Noen hadde fortalt oss at vannet inneholdt en del stor fisk etter kultivering de siste årene. På radioen i bilen kunne de melde at Birkebeineren var avlyst pga sterk vind - Enkelte Severiner uttalte seg på radioen og kalte avlysningen en skandale. 4 kilometer i utsatt fjellterreng var vel ikke noe problem. Erling Jevne viste seg også å være Suveren. De fleste av de 13000 påmeldte tenkte nok synd - men forståelig. På veien forbi Riasten kjørte vi bak brøytebilsjåføren som uttalte at veien nok ble stengt. Vi trosset likevel utsiktene. Så mange helger har vi ikke til rådighet og Severin gliste over beslutningen.


Friskt vær over Riasten. Roger og Carl


Skiftende skydekke men jevn snøfokk og vind. Gøran og Knut


Whitout - nysnø og sterk vind er ille - men så lenge snøen er tørr går det greit.

Vel nede på isen angret Carl på at han ikke tok med plasthansker for å tre på maggotten. Vi andre lo imellom borringen. En sart sjel som likevel kunne vise fram den første fangsten. En ørret på knappe hektoet.


Carl med turens minste

Et kvarter senere ble vinden så sterk at vi krysset vannet på leting etter le. Kanskje også etter et sted røya trives. Vi kjenner ikke Riasten. Men vet fra andre vann at røya og ørreten ofte er som hund og katt. Det gjør at du ofte finner røya et sted i vannet og ørreten andre steder. Røya er å foretrekke så tidlig på vinteren. Den biter og har høy aktivitet selv på kalde dager som denne.

Le fant vi, en snøskavl å grille pølser ved, men så var det fisket da. Vi fisket på skift - og den sure vinden gjorde at en etter en ga opp i lengre perioder. Knut var så uheldig å miste liggeunderlaget på isen. En 300 meter spurt gjorde susen. Ståsnører ble løsningen - det var koseligere å sitte ved snøskavlen og spise kvikk-lunsj og prate. Ute på isen var det umulig å høre noe som helst.


Gøran med "holde fisken foran kroppen"- trikset

Men innimellom var iallefall himmelen antydning til blå. Sola kom fram og Gøran kunne dra opp dagens største og andre så langt. En ørret på ca 2 hekto. En time senere var kun Severin ute på isen. Kikkfiske i et hull uten fisk. Ørretfiske på vinteren er en tolmodighetsprøve. Likevel skjer det noe i nabohullet. Der rører Rogers stang på seg. Severin går spent bort og løfter opp stikka. Joda fast fisk. Ved snøskavvelen ser Roger at noe er på ferde og stabber utover isen. Vel fremme får han se en ørret på 300 gram sprelle på isen. Dagens største. På tross av størrelsen krangler de om hvem som hadde æren. Den som plasserte stanga eller den som dro opp fisken? Severin har hatt for mange nederlag denne dagen og gir seg ikke uten kamp. Uten meg hadde vi ikke fått den opp påstår han hardnakket. Mannen fra snøskavvelen mener plasseringen av stangen var essensiell. Og måten agnet var festet på kroken. Pluss valg av hull blant milloner av valgmuligheter. De blir aldri enige. Turen ebber ut. Været ødela det meste - men de kom seg ut og fikk nok minner for livet hele gjengen.


Dagens største - en ørret på ca 3 hekto

Neste dag endte på tilnærmet samme vis. Severin måtte igjen gi tapt, fisken bet ikke og restene etter god drikke natta før preget deler av følget. Helga endte med en nydelig buffet med dessertbord til 110 kroner på kroa i Selbu på vei hjem. Det kommer nok flere turer!

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Sylene



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse