Nå gjenstod kun å rigge stengene. Men når innholdet i stangtuben ramlet ut, var stengene kun en haug med pinneved. Geipen hang ned til den hårete matta, og ikke et eneste ord ble utvekslet, SASBraathens var ikke verdt et banneord engang.


Drømmen om den sagnomsuste Finnmarksvidda

Diverse teorier ble lansert om hvordan flyselskapet hadde klart å knekke alle tre stengene i hardplasttuben. Enten måtte de har kjørt over tuben med hele flyvemaskinen, eller så hadde en stuer med en dårlig dag på jobben tatt ut stengene, og knekt de med et ondskapsfullt smil og sagt: "Jævla søring!"


Drømmen om fluefiske brast etter SAS håndtering av bagasjen.


Achtung baby... bomber og granater.

Jeg hadde hørt rykter om at fetteren min hadde noen ledige dager i august før han skulle inn i militæret. Da tenkte jeg det var en perfekt oppladning med en ukestur til Finnmark, med tung bør og et hav av mil å gå på i alle retninger. Det skulle vise seg å bli mer gåing enn planlagt, takket være fisketomme vann etter samenes garnfiske; et fenomen omtrent alle finnmarksfiskere opplever. Her er det samene som råder, og da er det ikke måtehold å spore. Spor er det for så vidt svært mange av, på kryss og tvers etter putrende firehjulinger. Det er selvfølgelig mye å forsyne seg av her, men følelsen av å stadig være på leting etter fiskerike lommer etter dette ufisket ble etter hvert ganske så frustrerende. For en idiotisk forvaltning, spør du meg. Først kjempe for finnmarkseiendommen og økte fiskekortpriser, for så å tømme vannene for fisk. Og da mener jeg tømme, det er kun fisk på maksimalt 10 cm igjen i vannene etter at samene har gjort sitt. En god forvaltning bør selvfølgelig kunne ivareta begge interesser, dvs. bedrive matauk på en måte som opprettholder en attraktiv bestand for sportsfiske.


Sliten etter milevis med trasking og tunge sekker.


Litt for liten elv til å huse de helt store fiskene.


En nisterein?


En av mine våte drømmer - en finnmarkselv...

Men det var elvefisket vi var kommet for. Kilosfisk som står i strømmen på ½ meters dyp og plukker døgnfluer og russerfluer. Bare så synd vi hadde kun ei fluestang på deling. Vi fikk bra med matfisk, men de største uteble denne gang. Som så ofte skjer, mistet også vi den største. En kubbe hogg seg på sluken til Ole Martin like inne ved land, et tung plask fulgte, og så ble det stille. Hva var det, spurte jeg? En fisk svarte, Ole Martin, og den var stooor…


Dette ble den største beholdningen. En skikkelig finnmarksørret


Fiskebein....

Turen hadde ikke den beste starten. Pga flytting inn i ny leilighet dagen før avreise, gikk ikke pakkinga knirkefritt. Kameraet ble lagt igjen, og turen måtte dokumenteres med engangskameraer fra Gardermoen. Men etter stangknekken smilte livet igjen, for hvor mange har vært en på en ukes fisketur i Finnmark uten å få en eneste regndråpe. Sola skinte stort sett hele tiden, og kaffen tok aldri slutt. Da har man egentlig ikke så mye klage over, selv ikke SASBraathens. Med elektrikertape og reparasjonssettet til Helsport-teltet, fikk vi mekket sammen fiskeredskapen, og da var det like greit å glemme hele reklamasjonssaken.


Godvær og idyll hele oppholdet.


Kos med god mat i finværet på vidda.


Innbydende landskap ved leirplassen.


Ikke mye å klage på her.

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Annet stoff fra Finnmark



Tilpasset søk


Annonse

Annonse
Annonse